The Kind Camomille

The Kind Camomille er et koselig lite indiespill om gleden ved å utforske omgivelsene sine og hjelpe fremmede i nød. Det er laget av Xavier Moiny og ble sluppet på Steam den 10. juli (så vi er helt vilt tidlig ute med denne anmeldelsen etter Spillbart-tid å dømme).

Full disclosure: Jeg har backet dette spillet på Kickstarter. Vet ikke om det krever noen andre etiske forholdsregler enn det å kjøpe et fiks ferdig spill i en online shop, men nå vet du det i hvert fall.

I The Kind Camomille tar du på deg rollen som Camomille. Hun er på vei til bestemors hus for å feire 100-årsdagen hennes. Men grunnet litt røff sjø mister du desverre alle godbitene du har tatt med deg som gave! Huff og huff. Hva skal du gjøre nå? Du kan jo ikke komme tomhendt! Heldigvis er øya bestemor bor på full av vennlige sjeler som gjerne gir deg en gave du kan putte i kurven – mot at du gjør dem en liten tjeneste så klart. Noen har gått seg vill, noen trenger ordentlige løpesko, noen trenger en hov for å fange en dronningbie og noen trenger en spesiell blomst de kan gi til kjæresten sin.

Skjermbilde fra The Kind Camomille. En kanin står med en hov i hånden og ber deg om å finne hoven hens.
Hva…hva er du holder i hånda, da?

Er du oppmerksom og litt eventyrlysten finner du alle disse tingene på veien til bestemor. Da kan du dukke opp glad og fornøyd med en full gavekurv og unngå bestemors enorme skuffelse over deg som person. Jeg er ikke så oppmerksom, viste det seg. Jeg greide av en eller annen grunn ikke å finne noen liljer som ville gitt meg den siste gaven jeg manglet. Og jeg saumfarte den øya! Så jeg måtte dukke opp med en ufullstendig gavekurv. Heldigvis fikk jeg være med på festen likevel! Og jeg fikk både kake og brus som takk for alt strevet.

Er det et bursdagsselskap, eller prøver de å påkalle Cthulu?

Hele spillet foregår på en enkelt øy. Selv om du kan utforske den helt fritt og gjøre oppgaver i tilfeldig rekkefølge, tar det ikke lange tiden før du har vært overalt (tilsynelatende). Det som gjør at spillet tar et par timer å fullføre er at du ikke kan plukke med deg ting når du først finner dem. Du må nemlig finne øybeboeren som trenger dem først. Så det blir en del løping frem og tilbake mens man desperat prøver å huske hvor i helsike man sist så et forstørrelsesglass. Var det på stranda? På toppen av fyrhuset?? I en elv???

Åh, i løpet av hjelpemaratonet støter du på noen dyr – en minigris, en kattunge, en rev og et ekorn. Hvis du klapper dem blir de med deg på turen! Det er himla trivelig. Og trivelig er vel det ordet som best beskriver The Kind Camomille. Det er kos å traske, eller sveve, rundt på øya og hjelpe alle beboerne. Det er også artig å oppdage alle de små hemmelighetene øya har å by på. Lydsporet veksler mellom å være oppløftende og avslappende. Det gjør at man glemmer hverdagens tjas og mas.

Det er ikke bare fryd og gammen, dog. Første gangen jeg skulle gi gavekurven til bestemor kræsjet spillet. Da jeg startet spillet på nytt var jeg på riktig sted i historien, men alt jeg hadde gjort frem til da hadde blitt tilbakestilt, inkludert trapper og heiser. Det oppdaget jeg ikke før jeg hadde kastet meg ut fra øyas høyeste punkt på jakt etter de fordømte liljene. Jeg greide å karre meg opp igjen til slutt, uten å komme så altfor sent til bestemors bursdagskalas.

I tillegg til at ting tilbakestilles er det ikke alle achievements som aktiveres når de skal. Det er ekstra ille når achievements er det eneste som gir deg serotonin her i livet….haha, neida, vi har det fint, vi.

Del den med venner og kjente!
Share on twitter
Twitter
Share on telegram
Telegram
Share on linkedin
LinkedIn
Share on whatsapp
WhatsApp
Share on facebook
Facebook
Share on email
Epost
Når vi først har deg her, hvorfor ikke lese en av våre andre artikler?

Velkommen til Spillbart — Hvor kvaliteten, hverken det tekniske rundt siden eller de anmeldelsene vi har publisert så langt, er så veldig høy.

Hovedmeny