De to siste helgene har Back 4 Blood avholdt sin åpne beta-periode. Turtle Rock Studios, som også lagde publikumsfavoritten Left 4 Dead har satset stort med denne spirituelle oppfølgeren, og vi var veldig spente på å prøve denne tidlige utgaven. Vi tar forbehold om at spillet ikke er 100% ferdig enda. Derfor blir dette bare en lett gjennomgang. En liten snorkletur i blod-og-gørrhavet som Back 4 Blood er, om du vil.
Vi starter i spillets hub-verden, kalt Fort Hope. Her kan vi sette sammen en kortstokk med forskjellige evner og egenskaper. Denne kortstokken blir på mange måter “klassen” din i spillet. Enkelte kort er mer offensive i natur, andre defensive eller lagd for å hjelpe lagkameratene dine. På denne måten står du ganske fritt til å bestemme hva slags rolle du selv vil fylle. Dette er for meg et stort pluss, da egenrådighet som spiller alltid er bra. Du kan også velge å bruke poengene du tjener opp via spillet på å låse opp flere kort eller kosmetiske gjenstander. Ut bakdøren kan du såvel øve deg med alle våpnene på en skytebane.
It’s showtime!
Over til selve spillet! Vi fikk lov til å prøve to akter i spillets historie, hvor hver av disse er delt opp i fire episoder. Her er mye likt fra L4D. Man starter inne i et trygt rom og må kjempe seg gjennom en horde med zombier til man når det neste. Enkelt og greit, men det funket jo som bare faen sist så hvorfor ikke? For å krydre opplevelsen får man her også enkelte spesial-zombier hivd etter seg.
Vi satte opp en starter-kortstokk og heiv oss i vei. Dog ikke før vi fant ut at PvP-skade var slått på ved skytebanen (ved at Suzanne skjøt bror sin i trynet “ved et uhell”), så det ble en liten utveksling av både kuler og ukvemsord. Etter at Suzanne hadde campet liket mitt tre ganger og jeg slumpet til med bra timing midt i en omladning fikk vi kommet oss i gang.
Ærlig talt så er dette spillet alt vi hadde sett for oss. Det er hektisk og morsomt, samtidig som det er utfordrende uten å være umulig på “Veteran” (normal) vanskelighetsgrad. Det tok oss omtrent ett minutt før vi var absolutt neddynket i blod. Såklart medførte dette at det ble særs vanskelig å skille venner fra vandøde og mer enn ett skudd ble løsnet i sjokk mot et vennlig fjes. Iblant får man oppgaver man må løse sammen med de andre overlevende: Utrydde et zombie-rede, forsterke et “saferoom” eller samle forsyninger for å nevne i fleng.
Bad bot! Bad!
Man må benytte seg av spillets “matchmaking”-funksjon, eller aller helst spille med noen man kjenner og kan snakke med, for å ha en sjanse til å overleve om man ikke spiller på “Survivor” (lett). Makan til udugelige botter skal man se lenge etter. Dette er definitivt noe jeg håper at de fikser på innen spillet blir utgitt. Ett svært hederlig unntak var dog da den ene botten vår glemte at ho ikke bemannet minigun’en lengre og dermed bar med seg et uendelig kuleregn som gjorde spillet lekende lett. Dette er en bug jeg håper de ikke fikser, for det var hysterisk morsomt å se på.
Vi prøvde oss på å spille bare to stk. på “Survivor” men da ble det alt for lett igjen. Ikke bare gjorde vi mer skade og tålte mer, men antall zombier ble også nedjustert. Derfor etterlyser vi en vanskelighetsgrad mellom denne og “Veteran”. Men, så skal det sies at vi ikke hadde den mengden med opptjente poeng man vanligvis får ved en vanlig gjennomspilling så vi stilte dårlig rustet til en vanskeligere kamp. Å runde kampanjen et par ganger løser nok det! Derimot, så gleder vi oss begge enormt til å kunne stille med et fullt lag av blodtørstige medkjempere som kommuniserer sammen for å kværne gjennom alle de vandøde jævlene når spillet kommer ut i oktober!
Her er resten av bildene vi samlet om du er interessert. Det ble litt vanskelig å finne kontekst til de i teksten, men spillet har så mange kule detaljer at vi vil vise de frem!