It Follows — Halloween-anbefalinger

It Follows — Halloween-anbefalinger

Det er kanskje ingen overdrivelse å si at skrekkfilmer fra åttitallet og oppover gikk over lik for å klemme inn sexscener. Ikke fordi man skulle skildre den impulsive lidenskapen til ungdommen, nei da. De skal gjøres til kanonføde for ukas unnslupne valpekveler, men dette skjer selvsagt ikke før han har fått sett litt.

For er det noe skrekkfilmgærninger liker så er det å se skrekkfilmtenåringer høvle over hverandre fra cuck-krakken bak gardinene, enten på gutterommet fullt av plakater eller hjemme hos naboungen jenta sitter barnevakt for. Kondomer er en saga blott, der svetten trekker inn i de fremmede sofaputene og iveren spyles nedover veggene. «LIDENSKAP I FJESET MITT» roper gjerne hun ene, før den postulerende og uerfarne gutten bommer og ødelegger fjernsynet.

Og like fort som klærne gikk av i øyeblikkets intense og ravende hete, blir de gjort om til lampeskjermer i strikkestua til Leatherface. En selvforklart og veletablert trope, men hva hvis en film hadde det som utgangspunkt at det skulle pules, koste hva det koste vil?

Det var på bakgrunn av dette at jeg så It Follows (2014), for det er et konsept som er veldig enkelt å selge. Her er ikke skurken en vansiret marerittdemon eller hockeymaskeentusiast, men en seksuelt overførbar demon. Den eneste måten å overleve på er å pule den fra deg som et Nettby-kjedebrev. Jo lengre bort den pules desto større sjanse har du for å klare deg.

Maika Monroe spiller Jay Height.

The ol’ switcharoo

Jeg ble naturligvis interessert, for det virket så selvbevisst på en Cabin in the Woods-aktig måte. Men så feil skulle jeg altså ta, før man kom på at skrekkfilmer foretrekker kvinnelige hovedroller. Det minnet meg om noe komiker Frankie Boyle en gang sa. Man kunne ikke lagd en kvinnelig utgave av The Hangover, fordi tre kvinnfolk som våkner i nærheten av Mike Tyson bare ville vært foruroligende.

For det ligger jo en iboende desperasjon i å pule fra seg en forbannelse. Dette får hovedrollen Jay oppleve, etter en date går fra bra til katastrofe. Etterpå må hun på rømmen fra et vesen bare hun kan se og som er vanskelig å forklare.

Dritskummelt å bli fotfulgt på skolen av en boomer.

Ah, det er et metafor. Jeg skjønner. Veldig kult. Unsubbed.

Dersom det ikke er klart så er It Follows et eneste stort metafor for traumer. Konseptet som ble pitchet som skrekkomedie kunne bare vært det dersom Austin Powers lettsindige drag var involvert. Det sagt så gjør It Follows en forbanna god jobb med selve temaet. Selv om filmen oppleves fra Jays perspektiv, dimensjoneres tematikken ytterliggere ved å vise andre karakterers forhold til traumer gjennom ‘Vesenet’ og hvordan det opererer.

Den kan være hva som helst, slå til når som helst, vesenet, eller traumeresponsen. Det at filmen får det til uten å si ett eneste ord om det er imponerende, for det spiller samtidig på den tause skamfølelsen karakterene sitter igjen med.

Keir Gilchrist spiller Paul.

Maybe the real ‘It Follows’ were the friends we boned along the way

Et kort og ikke ubetydelig poeng gjøres ut av å vise hvor fraværende eller udugelige ‘de voksne’ er til hjelp og oppfølging. Foreldre som politi. Det hele oppleves veldig ensomt og isolerende. Samtidig er det heller ingen knipe karakterene har som de ikke finner ut av, sammen.

It Follows ser ut til å lande på at det er i vennene dine du bør finne støtte. Samtidig er det en utforskning av hvorfor folk puler utenfor det å formere seg. Noen ganger pules det fordi man har lyst. Noen ganger pules det fordi man ikke har annet å gjøre. Andre ganger kjøres det tog fordi man blir jaget av en overnaturlig demon. Og skulle alt håp være ute, eller om du vil være ekstra sikker så puler du en forbannelse på vennene dine også.

Dette høres jo unektelig veldig kjipt ut, men den tungsindige tematikken til tross så utelukker det likevel ikke It Follows fra å være en ganske solid skrekkfilm. Allerede fra åpningsscenens klippløse minuttersekvens er jeg hekta. Virkemidlene er enkle; skremmende uten å være billig, og stemningssettende uten å være overdøvende. De John Carpenter-inspirerte synthakkordene som preger lydsporet fungerer i seg selv som sparsomme referanser til fordums skrekkfilmer. It Follows er en sikker anbefaling så lenge du vet hva du går til, for det skulle jeg ønske at jeg gjorde.

Poengsummen i boksen under er fra IMDb (ikke Spillbart) og er en gjennomsnitt av stemmer fra deres nettsider.

[imdb]tt3235888[/imdb]

NØKKELORD
Del den med venner og kjente!
Facebook
Tumblr
Telegram
WhatsApp
Pinterest
Epost
Utskrift
Når vi først har deg her, hvorfor ikke lese en av våre andre artikler?
READ! CONSUME! OBEY!
©2024 Innholdet på Spillbart er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk.

Det teisteste i verden er at man er pålagt å informere om bruken av informasjonskapsler. Ja, som 99.998 % av internett, bruker vi det også.