Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival

Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival

Coveret til Taiko no Tatujin: Rhythm Festival. Det er et utsnitt fra header-bildet, hvor Don-chan rir på Kumo-kyun foran fornøyelsesparken. Under de to er spilltittelen i fargerike festlige bokstaver. Oppe i hjørnet er logoen til Nintendo Switch.
Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival
Lanseringsdato: 22. september, 2022
Utvikler: BANDAI NAMCO Amusement Inc.
Utgiver: Bandai Namco
Platform(er): Nintendo Switch
Sjanger(e): Rytmespill

Arkadedeherrefernåkka?

Rytmespillet Taiko no Tatsujin: Drum ‘n Fun har fått en oppfølger. Bandai Namco trommer opp til festival med funksjoner og moduser oppetter cymbalene! For dere som ikke er kjent med konseptet, er Taiko no Tatsujin (Tromme-mester svært grovt oversatt) «Guitar Hero», bare modellert etter japanske wadaiko -trommer. Disse trommene brukes til fest og festivaler, og har en dyp, unik lyd som virkelig rister i hele rommet!

Et Taiko no Tatsujin arkadekabinett. Det har to store trommer som ligner wadaiko-trommer. Hele kabinettet er klassisk japansk fargesprakende!

Drum ‘n Fun!

De brukes med store trommestikker kalt bachi og kan produsere opp mot 130 desibel på det verste. Arkadeutgaven av Taiko no Tatsujin har store replikatrommer av disse hvor man virkelig kan få slått fra seg. Dette er litt verre å få til hjemme – problemer med logistikk og slikt. Heldigvis har Bandai Namco en mini-utgave av disse trommene, som undertegnede har anskaffet og flittig brukt under anmeldelsen. Trommene har fire soner. To i midten, en halvsirkel hver, og to på ytterkantene til høyre og venstre. Totalt har man dermed betydelig mindre å holde styr på sammenlignet med f. eks. gitarheltene. Men likevel er det mer enn nok.

Har du ikke penger eller ork til å bestille en plasttromme, sier du? Fortvil ei! Heldigvis kan man spille mer enn bra nok med håndkontroller også! Om du deler en Joy-Con med en venn, bruker berøringsskjermen, eller emulerer trommestikkene med bevegelseskontrollerne finner du en måte å spille på som passer deg. (Vanlig knappekontroller er også tilgjengelig både i dokket og håndholdt modus. (Takk og lov, for bevegelseskontrollere er ikke noe man akkurat forbinder med presisjon.))

Hovedmenyen i Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival. Man kan velge "Taiko Land" (Party Game), "My Room" (Innstillinger), "Thunderclap Shrine" (Taiko Mode), "Dodonko Town" (Online Mode), og "Store" (Store)

Som med forgjengeren er det et stort fokus på selve trommespillet. Men denne gangen er det betydelig mer kjøtt på beinet. Hvor Drum ‘n Fun gikk mer «rett på sak» har Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival en utvidet historie bak hvorfor man trommer. Ikke noe voldsomt, takk og lov. Jeg trenger ikke en hjerteskjærende fortelling om traumer og sorg for å motivere meg til å slå takten. Det hadde dog vært hysterisk morsomt å se utviklerne prøve å kombinere denne morsomme krabaten med et edgy drapsmysterie a là The Punisher:

Skjermbilde fra Taiko no Tatsujin - Story Mode. Don-chan står og snakker med Kumo-kyun, begge ser oppspilte ut. Dialog, Don-chan: "I don't know much about the city, but I feel better with you as my friend, Kumo-kyun!"

Derimot har vi fått en følgesvenn! Kumo-kyun, som veileder oss gjennom Omiko City. Kumo-kyun er en søt liten sky, og sammen med Kumo skal vi prøve å bli en ekte trommemester! Men jeg må være ærlig. Jeg skippa gjennom det meste av dialogen, for det er selve trommingen som er moro. Historien var ettellerannet ettellerannet vi er venner og alt er kjempesøtt med sukker på. Litt lørdagsmorgens-tegnefilm bare med glukoseoverdose. Uansett er historien mest bare bakgrunnsunderholdning for hovedmodusen: Taiko Mode.

Skjermbilde fra Taiko no Tatsujin - Taiko Mode - hovedmodusen i spillet. En rekke symboler beveger seg mot en linje hvor spilleren må slå rett sted på tromma til riktig tid.

Til prisen av en enkel tromroms!

Taiko Mode er relativt enkel. Velg en sang, velg vanskelighetsgrad, trom som om det er audition for å bli med i Rush, se score og få poeng for å låse opp saker og greier i trommebutikken. Når du har trommet opp nok erfaring kommer du til neste kapittel og blir servert litt mer underholdende (må jeg motvillig medgi) sukkerspinn. Det er 76 sanger å velge mellom rett ut av boksen, med noen opplåsbare underveis. I tillegg kommer standard DLC-sanger.

Men det som gjør at Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival skiller seg ut er festivalbilletten. Med «Festival Pass» (snaue 100 norske kronasjer for 3 måneder) får du tilgang til (i skrivende stund) 623(!) ekstra sanger. Og stadig flere blir lagt til! Her snakker vi valuta for pengene. Vanligvis når rytmespill prøver seg på slike stunt er det en håndfull, kanskje tretti-femti ekstra sanger å velge mellom ved lansering. Men her fikk jeg rett og slett bakoversveis da jeg tittet gjennom sanglisten.

Sanglisten med musikk som er tilgjengelig på lanseringstidspunktet til Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival. Kategoriene er "Pop", "Anime", "Vocaloid Music", "Variety", "Classical", "Game Music", og "Namco Original".

Det listes i stille grender

Heldigvis er sortering- og filtreringssystemet robust! Mange kategorier med varierende sneverhetsgrad, samt egendefinerte spillelister gjør det mulig å få et nivå med oversikt iallefall. Siden det er såpass mange sanger i festivalpasset må de lastes ned før man vil spille de enkelte sangene. Heldigvis går det an å laste ned sanger på forhånd om du skal ta med switchen til et sted uten tilstrekkelig internett. Mange av dere kjenner sikkert på det nå som det er juletider! (P.S. Husk å skru av motion smoothing på TVen til slektningene deres når dere er på besøk. Bare du kan forhindre såpeoperaeffekten!) Ikke overraskende er mange av kategoriene japanosentriske. En bråta animésanger, Vocaloid-covere, og spillmusikk preger listene til min store glede. Den første sangen jeg spilte (som ikke var læremodus-sangen) var Hiroaki Tommy Tominaga’s ikoniske superhit Sono Chi no Sadame. Ja, det var en mammaflippende Jojo-referanse!

Meme-tekst: Joseph Joestar be likeBilde av Don-chan som stirrer så sidelengs at øynene stikker ut av ansiktet.Veldig "HMMMMMMMM!"

Utenom Taiko Mode finnes det en del snadder å velge mellom. Hvis du vil spille over verdensveven kan du meske deg med Online Mode. Her kan du røkte rangeringen din, og du blir koblet opp mot de på samme ferdighetsnivå som deg. Reglene kan tilpasses og justeres slik at du får akkurat den kampopplevelsen du måtte ønske. Har du kompiser på besøk sier du? Først og fremst hvordan våger du gni det inn i ansiktet mitt? Da kan du by på Party Mode med forskjellige vrier. I «Don-chan Band» kan for eksempel opp til fire spillere spille sammen hvor den enkelte får hver sin tone som blandes sammen til en… unik forestilling. Eller «Great Drum Toy War» som minner litt om kort-baserte spill der man skal bygge seg opp en kortstokk med leketøy og kjempe mot hverandre.

Skjermbilde fra Taiko no Tatsujin - Party Mode. Fire spillere kontrollerer hvert sitt instrument og må koordinere for å spille riktig tone til riktig tidspunkt.

If at first you don’t suck seed

Sliter du med å nå helt opp til de høye poengsummene? Eller vil du opp et trinn på vanskelighetsstigen? Da er Taiko Play Mode noe for deg. Her kan du spille seksjoner av sanger som er spesielt utfordrende for deg. Enda bedre er det at spillet holder telling på disse for å gjøre det enklere å identifisere smertepunkter. Når du etter hvert har blitt flink og samlet bråtevis med poeng kan du løse inn disse for å tilpasse avataren din med et ganske fornøyelig utvalg klær og slagord. Man må jo skille seg ut når man skal ut på nettet og tromme, må vite.

Alt i alt er dette en svært fornøyelig oppfølger til et allerede morsomt spill. Det er et utall av de der ute, så Namco Bandai har hatt tid til å finpusse formelen. Likevel må det påpekes at med det voldsomme sangutvalget og morsomme ekstramodusene skiller Taiko no Tatsujin: Rhythm Festival seg ut – til det positive!

Pluss: Fantastisk sangutvalg, enkelt å sette seg inn i, flere kontrollermuligheter.
Minus: Bevegelseskontrollerne er som de vanligvis er – ganske gimmicky og upresise.
NØKKELORD
Del den med venner og kjente!
Twitter
Telegram
LinkedIn
WhatsApp
Pinterest
Epost
Utskrift
Når vi først har deg her, hvorfor ikke lese en av våre andre artikler?
READ! CONSUME! OBEY!
©2023 Innholdet på Spillbart er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk.