Heisann hoppsan lillabror! Det er snart februar, så da er det også på tide at vi får skrevet ned hvilke spill vi likte og satte pris på (eller bare – hvilke rakk vi i det hele tatt å spille) i 2024. Vi går ganske enkelt gjennom våre favoritter, og helt til slutt finner dere skam-lista vår over spill vi sa til oss selv i speilet at vi sku spille men så glemte vi det eller så bare skjedde det ting.

Suzanne

Jeg føler ikke jeg har spilt et eneste spill i 2024. All fritid har gått med til å skrive både første- og andreutkastet til oppfølgeren til Let Slip the Beasts (jeg jobber med tredjeutkastet nå). Og så har jeg lest noen bøker og noe greier. Vært på kino tre ganger. Fått covid for tredje gang. 2024 varte jævlig lenge, føler jeg? Uansett, et par spill har det nå blitt.

Årets håhåhåhåhåhå fuck yeah!

Jeg har ikke noe forhold til Warhammer 40K overhodet (jeg tror Henry Cavill er involvert på noe vis?), men Space Marine 2 fra Saber St. Petersburg blåste fletta av meg, for å sirre sånn. Fy faen, så gøy! Utrolig intenst, stressende og brutalt, med et plott som ga meg akkurat nok motivasjon til å fortsette å hakke løs på både Insektgjengen og Kaoskameratene med sverdet mitt. Det ga meg skikkelig Gears of War-vibes.

Årets grinefest

De som har fulgt meg en stund (hei fans <3) vet at jeg ELSKER det vakre lille indiespillet GRIS fra spanske Nomada Studio. Det er et spill jeg ikke kan snakke om uten å være på nippet til å grine, så forventningene til Neva fra samme studio var høye, for å si det mildt!

Neva er fantastisk malerisk og utrolig nydelig, men er kanskje ikke like «personlig» som GRIS. Jeg føler det handler mer om generelt hat i verden og hva som kreves for å bekjempe det (spoiler alert: det er en kontinuerlig kamp). Likevel trillet tårene kort tid etter introen og fortsatte å trille ved flere anledninger frem til spillets slutt. Det var flere baner som, for meg, fungerte som en paralell til det pågående folkemordet i Palestina. Neva er ikke bare årets grinefest, det er også årets spill for meg <3

Årets barndomstraume

Her er det så klart snakk om Snusmumrikken- Melodien i Mummidalen fra norske Hyper Games. Mesteparten av spillet er skikkelig trivelig og det er en fryd å dasse rundt i Mummidalen og hjelpe innbyggerne med små og store problemer, samtidig som man gir en stor jævla langfinger til politiet.

Men så! Så kommer en sekvens hvor du må rømme fra motherføkkings Hufsa! Og ja, jeg vet som voksen at Hufsa bare er misforstått og at hun egentlig ikke er farlig. Men det hjalp føkk all da hun plutselig dukket opp på skjermen og jeg måtte ta beina fatt. Jeg har aldri skreket og hylt så mye mens jeg har spilt et «cozy game».

Årets overraskelse

Dragon Age: The Veilguard. Dette var ikke helt det Dragon Age-spillet jeg hadde sett for meg, men fy fader som jeg har kost meg med det! I 70+ timer har jeg vandret rundt og utforsket nydelige omgivelser, hjulpet folk og fe med diverse problemer, og reddet verden fra ikke en men to lite trivelige alviske guder.

Innimellom har jeg hjulpet medlemmene i polyculet mitt med å vokse og utvikle seg, og lært helt bonkers ting om alles favoritt-badboy, Solas. The Veilguard er en hyllest til Thedas’ mest problematiske alv, og en eneste lang «Jeg kan fikse ham»-simulator. En lengre tekst om spillet er rett rundt hjørnet. Tror jeg. Jeg skrev den da jeg hadde covid, så mest sannsynlig er det bare feberrabbel.

Årets lille rare fyr

Manfred! Herregud, jeg knyttet med kjapt til denne lille rare skjelettfyren fra Dragon Age: The Veilguard og ble oppriktig lei meg da jeg tok avgjørelsen om å be ham «sashay away.» IYKYK

Årets slapformer

Thank Goodness You’re Here er et herlig komisk og merkelig spill fra Coal Supper. I dette spillet, som beskrives som en slapformer, spiller du en omreisende selger som havner i Barnsworth, hvor de lokale innbyggerne gir deg stadig mer forvirrende og komplekse oppgaver. Thank Goodness You’re Here er tegnet for hånd, det er basert på vandrehistorier fra Yorkshire og er stemmelagt av blant andre Matt Berry! Dette spillet er rett og slett en opplevelse!

Kim

2024 var ikke akkurat året jeg spilte så mye nye spill. Kjøpte mye nye spill, men spille dem!? Ahahaha. I fjor brukte jeg mye av tiden min på retrospill, og har storkost meg med håndholdt-konsoller. Under har du fire av dem. Trenger jo dopamin, og jeg vet at «ting» gir meg masse masse dopamin i typ 10 minutter.

Årets fabrikken må vokse!

Satisfactory av Coffee Stain Studios gikk fra Early Access til 1.0 i 2024, og er virkelig et av de beste factory must grow-spillene som er lagd (foruten Factorio som er #1). Kanskje litt juks siden spillet først ble sluppet 2019, men who gives a fuck! Vår liste, våre regler!

Årets utvidelse

Factorio er blant mine topp 10-spill gjennom tidene, og i 2024 lanserte Wube Software den første utvidelsespakken til spillet kalt «Space Age». Som navnet hinter til så skal du ikke bare skyte opp raketter lengre, nå skal du faktisk lage romskip og dra til andre planeter. Har jeg spilt det ferdig? Nei. Har jeg elsket alle timene jeg har brukt til nå? Ja. Om du likte Factorio-basispakken, så kommer til til å *elske* Space Age.

Årets bare en runde til!

Selv om jeg begynner å bli møkk lei roguelikes, så er virkelig Balatro noe HELT spesielt. Et poker-roguelike-deck-building-spill. Lykke til med å bare spille én runde. Lykke. Til.

Årets nå er det nok!

Tviler på at jeg er den eneste som begynner å bli MØKK lei «games as a service»-sjangeren av spill. Ikke alle spill trenger å være online med mikrotransaksjoner og alt mulig annet piss. Suicide Squad: Kill the Justice League hadde min oppmerksomhet da det ble kunngjort, mest fordi det var selveste Rocksteady Studios som sto bak det. Så begynte det å komme frem at spillet skulle være et GAAS-spill og jeg mistet momentant ereksjonen jeg hadde.

Senere kom det jo også frem at til og med Rocksteady selv ikke visste hva faen de holdt på med. Et selskap som i alle år har jobbet med enspiller-spill, skal lage et spill som skal tjene Warner Bros Games millioner på millioner, akkurat som alle andre spill i sjangeren, og selvfølgelig blir mikromanaget av utgiveren til å melke dette for alt det er verdt. For et ufattelig jævlig dårlig spill. Helt sykt dårlig. Jeg kjøpte det ikke en gang når det kosta typ 50 kroner på Steam.

Årets er dette et furry romanse-spill eller ikke?

Jeg vet fortsatt ikke om Mercury Abbey er et furry spill eller ikke, som en anmeldesle på Steam så fint sa «Artist put a bit too much effort into character models and I spent half the game wondering if this was a horny game only to realize there was ZERO ROMANCE PERIOD«. Spillet er *nydelig* Jesus H. Fucking Christ! Atmosfæren er fantastisk, det er morsome gåter å løse, en engasjerende historie med gode karakterer, og det passer perfekt til å spilles på en håndholdt. Absolutt et av årets beste spill i mine øyne.

Årets ikke i år!

Avowed skulle komme ut i 2024, men ble utsatt til februar 2025. Gleder meg veldig til å spille det. Obsidian kan jo detta med rollespill, og jeg elsker Pillars-universet, så blir spennende å se det i full 3D.

Årets fullførte ikke, men lover at jeg skal

Blant mine topp 10-filmer er det to Indiana Jones-filmer, så ble veldig glad når Bethesda lanserte Indiana Jones and the Great Circle. For. Et. Spill. Ikke spoil!

Driver fortsatt å loker rundt i Egypt, ble veldig opptatt med å drepe nazi-rasshøl. Må innrømme at jeg er litt lei Troy Baker, men han gjør en overraskende god jobb som Harrison Ford som Dr. Jones. Lover at jeg skal fullføre det!

Årets vi trenger en oppfølger. Nå!

Trump er igjen president, Musk gjør nazi-hilsen foran hele verden, og alt virker gå rett til helvete. Jeg vet dere var opptatt med Indiana Jones, MachineGames, men nå er det på tide med et nytt Wolfenstein hvor vi nok en gang kan drepe nazister etter nazister. Husk the only good nazi, is a dead nazi!

Årets ekorn

Squirrel Girl er best. Ingen protest. Marvel Rivals er bedre fordi hun er der. That is all.

Odd Karsten

Håhåhådu hildrande!

Helldivers 2

Dette er kanskje mitt favorittspill fra i år. Få andre spill har klart å fange konflikt og kaos på samme nivå, og attpåtil gjøre opplevelsen cinematisk som faen. Helldivers 2 er et multiplayerspill som lar deg og vennene dine hive dere inn i “Legally Distinct”-utgaver av Starship Troopers og Terminator. Der skal du befri planeter fra horder av enten insekter eller arméer av automatons som begge er meget lite innstilt på at du skal få dra derifra i live. Enorme eksplosjoner, over-the-top narrativ (heia, Super Earth), og et sesongbasert progresjonssystem som IKKE benytter seg av FOMO (hvorfor i fandens kalde skrukk gjør ikke flere spill det?) gjør at dette vinner både Årets Spill og årets Åhåhåhå Fuck Yeah! for meg. 

Årets friske åndedrag

The Finals

Så… egentlig kom dette spillet ut i desember 2023. Men! Jeg begynte ikke spille det før i 2024, og det gjør såpass mye nytt og gøy at jeg drar det med over kalendergrensa likevel. Hva skal du gjøre med det? Saksøke meg?! Lykke til, for tre separate rettsinstanser har erklært meg ærlig og uredelig.

The Finals er et PVP FPS Multiplayer-spill lagd av gamle DICE-folk. Du vet, de fra Battlefield da Battlefield var gøy. Her skal du konkurrere i et fremtidig fiktivt VR-gameshow hvor du og laget ditt skal forsøke samle så mye cash som mulig. Dette gjøres på en “Capture the Flag”-type måte hvor du først må finne pengene og så holde et “Cashout Point” en gitt tid. Andre lag kan kapre Cashouten din, og du kan stjele andres, så når man har begynt å punge ut må man være på vakt. Dette formatet, pluss at omtrent alt kan ødelegges og sprenges slik at landskapet dynamisk endrer seg på et par sekunder, gjør at man har nær uendelig mange veier å angripe Rom på.

Resultatet er et høyintenst ADHD-spill uten like hvor man på et hvert gitt tidspunkt må omstille seg og endre taktikk for å kontre det som skjer. I tillegg er det gratis – finansiert av veldesignede betal-for-cosmetics og et fornuftig sesongpass (hvor du tjener nok in-game currency til å kjøpe neste sesongpass gjennom vanlig spill). Etter massevis av generiske FPS-spill er det fornøyelig å se noen prøve noe nytt. Jeg digger det! 

Årets barndomsminne

Tomba!

Hvis du har vært noe borti Playstation omtrent på nittitallet, eller om du har forsøkt samle PS1-spill i senere tid, kan det hende du har vært borti sidescroller-plattformeren Tomba! Enten som et kjært minne, eller som et “hvorfor i helsike koster dette spillet skjorta?!”.

Jeg husker Tomba! best fra en PS1 demo-disc (eyy, husker dere de?), og jeg spilte den korte demosekvensen om og om igjen. Spillet var fargerikt, jeg digga den lille fyren med rosa hår som kasta griser rundt omkring, og jeg enset såvidt at noen av plantene feis om du klatra på de. Men siden det for noen grunn ble snappet opp av retrospillspekulanter ble det også nær umulig å få tak i om man ikke kjøpte det tilbake i nittenpilogbue. Så jeg har ikke fått spilt det ordentlig utenom de mange mange gangene jeg runda demoen.

Frem til nå!

Tomba! er nemlig remasteret og tilgjengelig digitalt, og jeg har attpåtil fått tak i en av de fysiske utgavene trykket opp av Limited Run Games. Så nå kommer jeg alltid til å ha det på disk hjemme i hylla! En liten barndomsdrøm har gått i oppfyllelse! (Og jeg er jævlig glad jeg kjøpte PS5en med diskdrev!)

Kristian

Årets spill

Final Fantasy VII: Rebirth

Gjennom årene har det ikke vært mangel på oppfølgere, åndelige oppfølgere, forløpere, remasters og remakes. Og kanskje er det bare Final Fantasy VII som kan konkurrere med Doom og The Elder Scrolls V: Skyrim i antall unødvendige relanseringer.

Men Remake-serien gjør noe ingen andre har gjort før (så vidt jeg vet). Det stiller seg spørsmålet: «hva om vi gjorde ‘remake’ til en egen sjanger?»

For det er der Final Fantasy VII: Rebirth (og omegn) stiller seg flere hestehoder foran andre. Det er nostalgisk uten å være kvalmt, ambisiøst uten å være idiotisk, og like meta som metastaserende svulster.

Du vil le, du vil gråte, du vil mane til væpnet opprør, for det som i originalen var forbipasserende severdigheter er nå gjenstand for scenelys, musikaler og banebrytende vold.

Der Remake erklærte seg avskåret fra plottets determinerte sluttpunkt, inviteres vi derfor til å tro at hva som helst kan skje herfra. Hvorvidt det hele kan dras i land er noe vi pent må vente på, men med Rebirth er vi, som det på fint engelsk heter «two for three.»

Ikke fuck det opp nå, Nomura.

Skam of the Year-lista

Spill vi burde ha spilt, men av diverse grunner ikke rakk å spille.

Fruitbus, Hellblade 2, Life is Strange: Double Exposure, AstroBot, Dustborn (holder på), The Plucky Squire (holder på), Turnip Boy Robs a Bank, Harold Halibut, Black Myth: Wukong, Destiny 2: The Final Shape (sjokkerende, vi vet!), Skald: Against the Black Priory m.fl.