Forrige lørdag gikk Spillprisen 2022 av stabelen. Jeg kom meg ikke på kåringen da livmora mi valgte nettopp den dagen å bli invadert av Den røde armé, så i stedet lå jeg hjemme, helt slått ut av Satans kramper (som bare har blitt verre med årene/etter covid/vaksine. Kan trøste meg med at jeg kommer i overgangsalderen snart og da er i hvert fall det helvete over. Tror jeg.).
I tillegg fikk jeg plutselig en ganske stram manus-deadline i fanget, som du kan lese mer om her. Det er også grunnen til at denne saken er så forsinket. Men etter Spillbart-tid å regne, er den faktisk tidlig ute. Uansett, Spillbart var i hvert fall invitert, fordi vi (altså jeg) har hatt den tvilsomme æren av å nok en gang sitte i pressejuryen til Spillprisen. Jeg sier tvilsom ære, for 2022 var et noe skrantent år for spill-Norge.
It’s jury duty time
Likevel ble det sendt inn 18 spillkandidater til totalt ni forskjellige kategorier. Jeg og en håndfull andre fra den norske spillpressen (den som greier å gjette den demografiske fordelingen til medlemmene av pressejuryen får en gullbart) skulle bedømme disse kandidatene i 4 forskjellige kategorier: Årets spill, Årets spill – liten skjerm, Best moro for alle og Beste nykommer.
Etter å ha spilt alle spillene (eller nesten alle, et par var kun til iOS eller VR), gitt de en poengsum fra 1-15 med begrunnelse, satt Virke sammen en shortlist på fem spill i hver kategori basert på poengsum. Deretter samlet juryen seg digitalt for å diskutere og lufte tanker og inntrykk om de aktuelle spillene. En ganske interessant prosess hvor det ble klart at noen av medlemmene hadde hatt vilt forskjellige opplevelser av samme spill. De fleste var dog enige om at neste år burde det kanskje være en egen kategori for studentprosjekter. Ikke bare var det teknisk utfordrende å spille en del av dem, de tæret også på selve livsviljen.
Det kan være verdt å merke seg at Spillprisen er mange anmelderes første møte med et spill, da norske spillutviklere er notorisk dårlig på markedsføring (strategien virker å være «Heisann hoppsann vi slapp et spill på Steam, please spill det» uten et eneste how do you do på forhånd), så det lønner seg å sende inn sitt beste arbeid. Førsteinntrykk har mye å si! Anywho, til slutt ble de nominerte kunngjort og på lørdag den 22. april ble altså vinnerne kåret. Og jeg må si at det var noen ordentlige perler mellom alle svinene, eller hvordan nå enn det ordtaket lyder.
Vinnere Spillprisen 2022
En av disse perlene, som rasket med seg hele tre priser, er Fru Sems Valg fra Tidvis. Dette herlige spillet vant prisene for Beste innovasjon, Beste nykommer og Årets spill – liten skjerm. Fru Sems valg er noe så gøyalt som en visual novel, en type spill vi ikke ser kjempemye av i Norge. I spillet må du navigere butikkdrift og selskapsliv som kvinne på 1820-tallet i Christiania. Spillet er inspirert av Else Marie Strøm (bedre kjent som Strøm i Steen & Strøm) og har hatt Norsk institutt for bunad og folkedrakt som samarbeidspartner. Spillet er ikke veldig langt, men valgene du tar i løpet av en gjennomspilling påvirker hvilket utfall du får, så gjennomspillingsverdien er høy. Personlig storkoste jeg meg med dette spillet. Det snakket til Bridgerton-fangirlen i meg, samtidig som valgene jeg måtte ta var stressende og tidvis gjorde meg litt svett under skjortekragen. Yes, det er romanse med i spillet, og beilerne dine er ikke akkurat stygge. Kremt. Og har jeg nevnt *the fashion*?? Spill det, det er kult og underholdende og lærerikt!
Et annet spill som virkelig imponerte meg, som jeg ikke trodde jeg kom til å like i det hele tatt, var ICE Wall. Spillet er utviklet av Erlend Kirkebø og stakk av med den aller gjeveste prisen – Årets spill, og prisen for beste spilldesign. ICE Wall er en himla nostalgisk Space Invader-aktig arkadesak med roguelike-elementer, som er lett å lære, vanskelig å mestre. Selv om det skjedde jævlig mye på skjermen – som de fleste vet blir jeg jævlig lett stressa av sånt – hadde jeg det genuint gøy mens jeg spilte, og følte en utrolig tilfredsstillelse da jeg faktisk greide å knerte en boss. En av hovedgrunnene til at det var så gøy var de kule oppgraderingene du kunne låse opp til det lille skipet ditt. I tillegg var musikken sykt digg. To tommelbarter opp her, altså. Du kan bryne deg på ICE Wall her.
Det er også verdt å samle noen venner og fiender til litt spillings i Killer in the Cabin – et overlevelsesspill med en Among Us-vri. Her kan du kvele folk når de sover og forgifte kjeks med cyanid. Kjempegøy!
