En himla lang sommerferie, hvor flytting har stått på menyen, er over og det er på tide å rable og synse litt om spill igjen. Etter å ha utelukkende spilt Destiny 2 den siste tiden (gotta get them badges and titles, yo), og havnet i topp 10% av spillere (not so #humblebrag), har jeg endelig fått ut fingeren og spilt noe annet – nemlig Control.

Mange spørsmål…

Det var litt av en opplevelse, for å sei det sånn! Control kan beskrives som en reise inn i hodet til Sam Lake. Det tar ikke veldig lang tid før ting blir skikkelig rare og absurde! Jeg skal ikke si så mye om historien i spillet, for den er det bedre om du nøster opp selv. Det er mye av sjarmen med spillet, å sakte men sikkert avdekke hva faen det er som foregår i hovedkvarteret til Federal Bureau of Control. Man blir sittende igjen med en del spørsmål på slutten og det er mye som ikke blir besvart.

Dette er dels fordi Remedy kaster ut en masse konsepter de ikke helt vet hvordan de skal gjennomføre. Dels fordi det er veldig i tråd med hele atmosfæren i spillet. For det blir veldig tydelig etter hvert som du nøster opp tråder at FBC sitter på veldig mange spørsmål, men ikke på så veldig mange svar. Mesteparten av det de gjør er vill gjetting/prøving og feiling. De kommer til konklusjoner og tar avgjørelser basert på antakelser som igjen er basert på ufullstendig eller feilaktig informasjon. Den eneste som ser ut til å ha noe som helst grep om hva i helvete som foregår i The Oldest House er vaktmesteren Ahti — verdens mest erkefinske finne. Men hvem er egentlig han?

… få svar

Selv det er det ingen som har noe godt svar på. Ingen kan huske å ha ansatt ham. Ingen vet heller hvorfor han har så forbanna høy sikkerhetsklarering. Han er nærmest en mytologisk skikkelse i dette universet. Han fungerer som en slags veiviser for Jesse Faden – spillets hovedfigur. Hun ankommer FBC akkurat i det ting virkelig går ad undas. Hun får oppgaven med å få The Oldest House på rett kjøl igjen. Samtidig prøver hun å utføre det egentlige oppdraget sitt. Hun leter nemlig etter broren som ble kidnappet av FBC for 17 år siden etter en paranaturlig hendelse i hjembyen deres.

Hvem er den egentlige stjerna i Control?

Med på laget har hun en håndfull mer eller mindre hjelpsomme FBC-ansatte. Emily Pope, Marshall, Arish og science bae Dr. Darling, som kommer med info og instrukser via hendige filmsnutter. I tillegg finnes det et par paranaturlige medhjelpere, men de får du oppdage på egen hånd. Ingen av disse figurene er spesielt tredimensjonale. De fungerer mer som arketyper, som oppdragsgivere og plottfremdrivere. Den eneste som føles ut som en ordentlig person er science bae, og han er ikke fysisk tilstede en gang! Men det å følge utviklingen hans fra optimistisk og entusiastisk forsker, til en stadig mer alkoholisert og desperat mann, spesielt når man selv ikke vet helt hva som foregår i kulissene, er utrolig spennende.

Det at de ikke er de dypeste figurene i verden er helt greit. Med unntak av Jesse er det ikke menneskene som er stjernene i spillet. Ei heller er det historien. Den er spennende nok når man nøster den opp, men som mangler litt oomph når man endelig kommer til den etterlengtede finalen. Den er ikke på langt nær like gjennomtenkt, intens og engasjerende som historien i Quantum Break (et undervurdert scifi-mesterverk, spør du meg), men den fungerer. Den brøyter vei for den egentlige stjerna i spillet, nemlig The Oldest House.

The Oldest House, Ashtray Maze og Control Points

Det Remedy har fått til med The Oldest House, og tilknyttede dimensjoner, er så himla ambisiøst, fantastisk rart og til tider fullstendig bonkers! Det er en fryd å navigere seg gjennom den labyrinten The Oldest House er. Det er en fryd å stadig oppdage nye områder, nye hemmeligheter, nye gåter å løse, samt nye krefter og våpentyper. Apropos labyrinter, The Ashtray Maze er kanskje det kuleste «brettet» som noensinne har blitt laget, hands down! Mens man løper gjennom den, til meget passende soundtrack, er det umulig å ikke glise som en tulling, fordi holy shit! Om gjengen i Remedy er geniale eller gale er ikke helt godt å si…

Når man kombinerer de originale omgivelsene med superheltlignende paranaturlige krefter sitter man igjen med et spill som er JÆVLIG gøy å spille. Selv når bosskampene blir litt mer utfordrende enn man hadde forventet. Heldigvis kan man stikke fra disse kampene, komme tilbake noen sideoppdrag senere og gruse idioten som var slem mot deg. Feels good, man.

Remedy har implementert et Control Point-system i spillet. Dette gjør at du kan hurtigreise mellom forskjellige steder i The Oldest House. Noe som er sykt digg! Noe som er sykt frustrerende derimot, er at du spawner ved nærmeste Control Point når du dør, selv i bosskamper – hvilket noen ganger betyr at man må traske jævlig langt for å finne tilbake til bosskampen. Ugh. Men jo mer man trasker rundt, jo mer ting oppdager man! Jeg anbefaler å lese alle dokumentene du plukker opp — finn ut hva FBC-bokklubben synes om YA-boka «Unless You», og hvordan Control og Alan Wake henger sammen, blant annet.

Dette virker kjent…

Control minner meg på mange måter om Stranger Things, Cube, Inception og Event Horizon. Men mest av alt minner det meg om Southern Reach-trilogien til Jeff Vandermeer (Annhilation for de som bare har sett filmen). Jesse Faden er Biologen/Ghostbird, FBC er Southern Reach-organisasjonen (hvis sjef heter ‘Control’) og The Oldest House + Astral Plane er Area X, hvor nyere teknologi ikke funker, folk ser og hører merkelige ting, en struktur kan være et tårn og en tunnel samtidig og folk blir overtatt av planter, blir sprø eller dør på uforklarlig vis. Og etter flere tiår med undersøkelser, målinger, forskning og utallige ekspedisjoner sitter de fortsatt ikke igjen med et helhetlig bilde av hva det egentlig er, eller hvilke krefter det er de tukler med. Høres det kjent ut FBC?

Heldigvis lider gjengen i Control en bedre skjebne enn gjengen i Southern Reach …tror jeg da. Altså, jeg er sannelig ikke sikker. Så mange spørsmål! Hva er greia med The Oceanview Motel? Hvem pokker er egentlig Ahti? Hvorfor i helsike hører jeg kvekking i veggene?!