De siste årene har simulator-spill virkelig kommet i vinden. Flysimulatorer har alltid vært populære, men nå har vi kirurgsimulatorer, gjeitesimulatorer, og faktisk brød med I am Bread. Derfor er det på høy tid at den gul- og sortstripede helten vår, honningbien, får spillgjennkjennelsen den fortjener.

Jeg kastet meg på sjansen til å anmelde dette spillet så fort det ble annonsert i redaksjonen. For det første er de søte. De lager også honning, som er søtt. Og de dreper vepser ved å angripe de i én masse for så å vibrere de små kroppene til bieballen blir så varm at vepsen dør av heteangrepet. Sistnevnte er kanskje ikke like søtt men det er skikkelig «metall».

Min samboer er også en stor fan av bier, og dette spillet har split-screen-muligheter, så dette spillet hørtes med andre ord ut som en fulltreffer. Dessverre for oss så hadde vi begge inntatt én (og bare én, vi er ansvarlige voksne) enhet for meget ute på byen dagen i forveien (som kan skje den beste). Så det å fyre opp spillet første gang ble begrenset til en sesjon på omtrent fem minutter. For det viser seg at bier, eller de i spillet iallfall, ikke bryr seg nevneverdig om hva som er opp og ned eller om at de flyr i omtrent Mach 5 forbi blomsterbed og folk.

En liten pause senere plukket vi opp kontrolleren nok en gang, og satte i gang med historiebiten. Vi følger en nyfødt (nyklekket?) bie vi fikk muligheten til å navngi. Spillet foreslo navnet «Beescuit», noe enhver orspillafficianado burde sette pris på, og vi tok våre første ustø steg ut i verden. Historien er kort og grei. Som en sankerbie er jobben vår å samle pollen til kuben slik at vi har nok honning til å vare vinteren gjennom, og vi gikk straks til verks. Underveis får vi diverse småoppdrag, for eksempel å finne en blomsterdame hvis kurv inneholder noen spesielt lekre blomster. Hun vandrer rundt omkring i parken, og vi kan ta i bruk bie-synet vårt for å finne henne.

Bie-synet gjør også at blomstene får et omriss som avslører hvilken type de er. Her har Bee Simulator sett litt på hjemmeleksene til alt av rollespill de siste ti-eller-noe årene, og blomstene kommer i fargevarianter fra hvit og vanlig opp gjennom grønn og uvanlig til «Epic» blomster. Noen av oppdragene går ut på å samle X antall sjeldne blomster, og da kommer bie-synet godt med. Men du bør ikke være blant de som har lett for bevegelsesyke for det er kun tilgjengelig i førsteperson og deler opp skjermen i mange fasetter. Man kan godt si at det ble et par pauser ekstra under denne gjennomspillingen.

Det at kontrollene er sykt følsomme hjelper heller ikke på. Selv etter at vi hadde skrudd følsomheten ned på minimum kjørte vi Beescuit inn i mange vegger, mennesker, og dyr. Av og til føltes det som at den eneste måten å henge med i svingene hadde vært om man var en seksåring neddynket i koffein og sukker, så jeg må nok innfinne meg med at refleksene mine nok har fått seg en smell med alderen.

Litt av problemet er at størrelsesskalaen spiller oss et grovt puss. Biemodellen er plassert relativt nært kameraet, og for at spillet ikke skal føles helt forjævlig så er fokuset festet langt fremme. Prøv å se rett ned i bakken neste gang du sitter på med en bil så skjønner du hva jeg mener. Bieffekten (tihi. BIEeffekten) av dette er at når man så skal prøve å gjøre noen som helst form for finmanøvrering, og vi endte ofte opp med å bomme på mål og heller fly rett forbi det. Dette kunne vært løst med en «fly sakte»-knapp, og forhåpentligvis er det noe utviklerne innser ved et senere tidspunkt.

Utover dette funker spillet greit. Det har resten av standardutstyret et simulatorspill med respekt for seg selv bør fronte: Samleobjekter, sideoppdrag, en «åpen» modus etter man har rundet spillet, gjemte achievements, og selvfølgelig bonusantrekk! Sistnevnte var så himla nusselig at selv om det ikke ga mye mening, så flydde bien vår rundt med en pitteliten trollmannshatt.

Bee Simulator skal også ha skryt for sin betydelige flora- og faunasamling, for etter hvert som man oppdager nye ting låser man opp beskrivelser og flotte illustrasjoner av de forskjellige blomstene og dyrene man har besøkt.

Alt i alt setter jeg meget pris på Bee Simulator. Det hjelper til med å gi oppmerksomhet til en uvurderlig bit av økosystemet vårt, og de søte filmsekvensene setter stemningnen med en stor «S». Nu vel, så kunne kanskje et par av oppdragene vært bedre utformet, men med et såpass lite studio og til en relativt hyggelig pris velger jeg å se mellom fingrene på det!

Denne teksten ble først publisert hos Gamereactor Norge.