Vi har slengt bua på ryggen, kastet oss på maskinhesten og galoppert straka vegen til Det forbudte vesten! Kan Horizon: Forbidden West leve opp til forgjengeren, eller må den tusle rundt i Zero Dawns skygge?

Det skal sies at jeg bare har fullført 4,97% av spillet og driver i skrivende stund og kuker rundt i No Man’s Land. Jeg har ikke en gang fått somlet meg ut i det faktiske forbudte vesten. Men det er reisen som er viktig og ikke destinasjonen og så videre. Og så langt har reisen vært meget fornøyelig!

Horizon: Forbidden West plukker opp tråden et halvt år etter Zero Dawn. Aloy er på farten. Hun er på en desperat søken etter en backup av GAIA, som hun trenger for å ordne opp i dette salige rotet Ted Faro, The Eclipse og HADES har stelt i stand. På veien møter hun noen gamle kjenninger og en hel haug med nye fiender. Kort fortalt.

Ain’t nobody got time for that

Man merker ganske fort at Aloy har endret seg siden sist. Hun er mer ensom, mindre naiv og har null tålmodighet for alt tullet folk rundt henne driver med. Hun har ett mål — redde verden — og alt annet er unødvendige distraksjoner. Det være seg vennskap, eller å ta på seg oppdrag fra gud og hvermannsen.

Dette gjør to ting. 1: Man blir megafrustrert hver gang Aloy treffer på en gammel venn, fordi hun nekter å slippe dem inn og skuffelsen deres er veldig tydelig.

2. Man blir ikke bombardert med tilfeldige sideoppdrag. De sideoppdragene som dog dukker opp, føles tettere knyttet til hovedhistorien. Sideoppdragene driver hovedhistorien fremover og vice versa. Så langt føles Forbidden West mer sammenvevd og helhetlig enn forgjengeren.

Nu kjör vi!

Det er også tydelig at Guerilla Games har lært ett og annet fra Zero Dawn, og kritikken det fikk. Horizon: Forbidden West kommer mye raskere i gang, og konflikter og hva som står på spill blir etablert fra første stund. Man må gjennom en kort tutorial helt i begynnelsen. Det virker kanskje unødvendig hvis man (nettopp) har spilt Zero Dawn. Men det gir en grei innføring i de nye mekanikkene og verktøyene man kan forvente å bruke på reisen til vestkysten. I tillegg gjør det spillet mer tilgjengelig for de som ikke har spilt det første spillet, men som er gira på Forbidden West – det ser jo unektelig utrolig kult ut!

Når man er ferdig med tutorialen tar det ikke lange tiden før man er ordentlig i gang. Man plukker opp nye våpen, verktøy og ferdigheter, møter nye fiender, maskiner og en boss eller to, og samler opp erfaringspoeng man kan bruke på å låse opp en masse kule greier i det nye, men hakket uoversiktlige, ferdighetstreet. Mange av tingene man lærte i første spillet er videreført til Forbidden West, så her kan man fokusere på å lære helt nye ting!

Jeg bare slæpper deg med disse her

Jeg spiller Aloy som en langt mer erfaren og uredd kriger enn det hun var i forgjengeren, og peiser på med poeng i Warrior-grenen av ferdighetstreet. Samt litt i Hunter og Survivor, så jeg ikke dør så fort jeg gir en illsint oksemaskin en springskalle. Etter hvert blir det nok noen poeng i Machine Master også, men det er strengt tatt ikke nødvendig før jeg finner en Cauldron som kan gi meg flere maskiner å overstyre.

Ellers er spillet utrolig vakkert, ansiktene og ansiktsanimasjonene ser utrolig ekte ut og stemmeskuespillet er topp. Verdenen føles levd i, musikken er nydelig og Tenakth-folket har et utrolig stilig design ( Regalla <3).

De nye maskinene er også himla kule. I tillegg er selve spillopplevelsen er forbedret – spesielt klatringa og Aloys evne til å ta seg over mindre hindringer. Selv om det å ri en Charger fremdeles er som så styre et seigrumpa esel som har fått i seg altfor mye gjæret nedfallsfrukt.

Mer, mer, mer!

Eneste aberet med Horizon: Forbidden West så langt er at dyrene er mye søtere enn før. Så det gjør vondt i sjela å kverke de for oppgraderingsressurser. Og jeg har ennå ikke sett noe til Aloys beryktede skjegg. Det er også smått irriterende at hun snakker så mye til seg selv, spesielt når hun gjentar ting jeg allerede vet og er klar over. Jada jada, jeg skal skanne det område med Focusen min, Aloy, men først må jeg finne ut av hvor dette ekornet er på vei hen!

Som sagt har jeg bare spilt 4,97% av spillet og det er jæklig mye som gjenstår. Jeg kan fortsatt bli skuffet. Men enn så lenge har spillet levd opp til forventningene mine og vel så det. Jeg er himla gira på å spille meg gjennom de resterende 95,3%, for å si det sånn! Perfekt pauseunderholdning mens jeg sitter i kø i Lost Ark.