Halve redaksjonen har benket seg foran TV-skjermen denne lørdagskvelden for å se det nyeste tilskuddet til filmer basert på spill, nemlig Borderlands-filmen. Her er det litt delte meninger, da den ene (*host host Odd host host*) har vært en smule påvirket og den andre ikke har det (men er til gjengjeld generelt jævlig mye mer kritisk). S’go then!
Odd
Jeg har hørt ymse surmuling om denne filmen på nettet, men ikke brydd meg mye med nøyaktig hva folk har sutret over. Om jeg skal se et togvrak av en film vil jeg ikke ha noe spoilet på forhånd. Denne filmen var rammet av problematikken rundt pandemien for nå noen år siden. Slikt sett lever den opp til de litt magre forventningene.
Jeg likte Borderlands-filmen. Det er ikke en bra film, men ikke en dårlig film heller. En grei nok spill tie-in-film, hvis standardene dine takler nivået på videospillfilmene fra det tidlige 2000-tall. Litt sånn «hurra vi får se BloodRayne på kino»-typ, også kommer du ut av kinosalen med et evig hat for Uwe Bolls arbeide brennende i brystet. Castingen funker for meg, og Jack Black klarer lett å være irriterende nok til å være en troverdig Claptrap. Kevin Hart er fremdeles ikke førstevalget mitt for Roland, men han klarer ihvertfall unngå spille «tradisjonell» Hart og toner det ned en 20%. Dog. Dubbingen av Krieg kjentes bare keitete ut.
Historiemessig ligger vi over den i inspirasjonskilden: Det første Borderlands-spillet. Men Borderlands-filmen havner likevel under alle andre innslagene i serien. Ikke på nær like morsomt som The Pre-Sequel, eller solid all-rounder som Borderlands 2, eller quirky som Tiny Tina’s-spinoffsene. Men de skal ha for at vi får se massevis av Pshycoer og en god del action. Og Moxxi. Moxxi er alltid verdsatt.
En solid halv bart eller hva det nå heter. En tommel opp.
Suzanne
Hoooo boiiii, hvor skal jeg starte? Jeg får starte med det jeg synes var bra: Krieg er heit, Moxxi er enda heitere, castinga til Marcus er ganske bra, og våpnene og fartøyene til Atlas ser ganske Atlas-aktige ut idk. Det er også et par kule skytescener som ga meg litt Borderlands-følelse. Og filmen varer bare i 1 time og 40 minutter.
Over til det som ikke var fullt så bra. Jeg er glad jeg ikke så Borderlands-filmen på kino. Fy fader for en blodfattig, tannløs og lite sjarmerende middelmådighet av en film. Skuespillet er så som så, kjemien mellom skuespillerne, og karakterene deres, er fraværende så alle emosjonelle scener (det er kanskje to-tre) faller helt flatt, lydsporet gjør ikke noe særlig nummer ut av seg og action-scenene er ganske treige og underveldende.
Omtrent alt som gjør Borderlands til Borderlands mangler, alt som gjør Borderlands morsomt er fullstendig fraværende. Det er shootin’ ja, men hva med lootin’? Null, niks og nada! Alle våpnene har helt vanlig ammo og granatene er av den standard eksplosive typen. Ikke et eneste våpen med syre, elektrisitet eller ildskade? Ingen våpen som skriker, fornærmer deg eller spawner flere minivåpen når du skyter? Ingen granater som skyter kuler eller teleporterer? Hva faen! Og det er et forbanna feigt valg å ikke gi Lilith Siren-krefter før helt på slutten av filmen. Pfft! Eli Roth kunne kjørt så hardt på med de villeste effektene og virkelig gjort noe gøyalt med den særegne Borderlands-stilen, istedenfor lager han noe generisk, middelmådig møl. Kjempeminus: Den offisielle Borderlands-nettsiden til Lionsgate spiller av musikk automatisk når du åpner den.
Men historien er marginalt bedre i Borderlands-filmen enn den er i Borderlands 1. Og det er ikke den verste filmen som er basert på et spill. Den tvilsomme æren går fortsatt til Uwe Bolls BloodRayne.
