Animasjonsserien Arcane er ferdig for denne gang. Ferdig for godt ifølge skaperne, noe som er utrolig synd fordi serien er fantastisk. Men noen ganger kan det være lurt å gi seg mens leken er god.
Arcane ble særs godt mottatt av både LoL-spillere og uinnvidde da serien dukket opp på Netflix i 2021. Den første sesongen ble avsluttet med et smell – bokstavelig talt! Andre sesong av Arcane plukker opp tråden rett etter Jinx sitt angrep på Rådet. Vi følger Vi og gjengens liv i etterkant av angrepet mens krig og andre – langt verre- ting truer på horisonten. Jeg tror ikke jeg kommer til å oppsummere handlingen i sesong to noe mer enn det – både fordi det skjer så UTROLIG mye i løpet av de knappe ni episodene vi blir servert, men også fordi jeg ikke er helt sikker på at jeg har skjønt alt som skjer.
Burde jeg kanskje sett hele første sesong av Arcane på nytt før vi ga oss i kast med andre sesong? DEFINITIVT. Det er jo tross alt tre år siden. I tillegg er ikke hukommelsen min det den en gang var. Men da har jeg en god grunn til å se begge sesongene på nytt og se om jeg får med meg mer denne gangen. For finalen i sesong to inviterer helt klart til gjensyn med hele serien.
Nu jäklar, nu kjör vi!
Sesong to av Arcane kan på mange måter oppsummeres med ett ord: AMBISIØST.
Alt i denne sesongen -fra plott til måten plottet blir formidlet på til karakterene til slåsskampene og de politiske intriguene til det visuelle – alt er så overdådig og ambisiøst. Det er store følelser i sving, det er svik og forræderi rundt ethvert hjørne, det er blodig melodrama hvor liv og hele Piltovers skjebne står på spill. Det er en veldig intens sesong hvor skaperne tar enormt mange sjanser. En ting jeg satt veldig pris på var at mellom heseblesende action og et plott som raser fremover i rekordfart, får vi også noen små stjålne øyeblikk hvor karakterene -og seerne – får seg en pust i bakken og får føle noe annet enn frykt, avmakt og raseri.
Det er noen genuint fine stunder i denne sesongen. Noe som gjør det neste sviket eller dødsfallet desto mer hjerteskjærende. I ren Logan-stil blir det satt et veldig voldelig punktum for alt som er fint. Jeg snakker så klart om en viss stum jentunge, en uventet gjenforening og en viss alternativ virkelighet hvor alt har gått så mye bedre bortsett fra for EN karakter. Du kommer til å grine, for å sirre sånn. Som forfatter har det vært veldig interessant å følge med på denne sesongen. For ikke å snakke om inspirerende! Å skjønne mer av hva manusforfatterne gjør og hvordan de tenker. Hvilke regler de følger og hvilke de bryter.
TMI – Too many informations
Mengden konsepter, karakterer og plottlinjer som blir introdusert (og avsluttet) i denne sesongen er rett og slett imponerende! Det er hopp fremover i tid, tidssløyfer, selvoppfyllende fremtidsvisjoner, paralelle universer, karakterer som blir gjenforent og revet fra hverandre, nye fiender, ny magi – det er til å bli helt matt av. Kunne mange av disse konseptene og hendelsene fortjent mer scenetid? Absolutt! Samtidig blir vi servert nok til at det meste gir mening til slutt. Det er så klart noen løse tråder, men skaperne av serien har sagt at det er flere historier å fortelle i dette universet. Kanskje noen av dem blir nøstet opp der.
Harru sett?!
Visuelt sett er denne sesongen BONKERS. Her har kunstnerene og animatørene gitt absolutt alt. Karakterene, omgivelsene, action-sekvensene og ikke minst magien ser bedre ut enn noen gang. Og måten de har fått frem følelser, sinnstilstander og andre dimensjoner med forskjellige fargepaletter, kunstneriske stiler og metoder har rett og slett vært en fryd for øyet.
Den visuelle historiefortellinga her er så fordømt AMBISIØS. Og burde være en inspirasjon for andre i mange år fremover. Dette er sånn du lager en serie eller film basert på et spill! Arcane fungerer også som en smertelig påminnelse om hvor kul Borderlands-filmen kunne vært, hvis den hadde blitt laget av noen som faktisk var kompetente. Jeg er jævlig misunnelig over hvor flinke folka i Fortiche er. Samtidig blir jeg inspirert til å bruke mer tid på å utvikle mine egne kunstneriske ferdigheter.
Lydsporet er også rimelig bra.
For en intens sesong. For en heseblesende finale. For et stykke arbeid!
