For de som ikke vet det anser jeg meg selv for å være en slags dårlig film-connoisseur. Jeg ser The Room et par ganger i året. Har ledd og lidd meg gjennom Troll 2 og Birdemic. Og har sett alle 5 Sharknado-filmene – med vilje! Har Asylum hatt en hånd med i å lage en film har jeg garantert sett den. Men det er en sjanger (og en regissør *host Uwe Boll host*) som spyr ut dårlige filmer oftere enn alle de andre tilsammen omtrent. Det er så klart filmer basert på spill.
Det har tatt seg opp litt de siste åra, Warcraft: The Beginning var jo ikke så aller verst, og…ehm…ja… Assassin’s Creed er ikke det verste som har blitt laget? Angry Birds var morsom? Jeg vetta faen.
Uansett, man kan jo håpe på at fremtidige filmer basert på spill blir bedre så lenge Uwe Boll holder seg unna. Fyren har så mange dårlige filmer på samvittigheten at han burde sperres inne på livstid. I 2015 tok fyren helt av; han prøvde å få filmprosjektene sine crowdfunded, for så å bli rasende når fansen ikke ga ham nok penger. Classic, Uwe!
#5
In the Name of The King: A Dungeon Siege Tale
En film a la Uwe Boll.
Du vet en film er ræva når selv ikke Jason Statham og Ron Perlman kan redde den. Jeg tror ikke en gang en splitter naken Jason Statham som slår hjul kunne reddet denne filmen. Kjedelig, langdradd, og tydelig inspirert av suksessen til Ringenes Herre. Produksjonsverdien er horribel og godeste Uwe greier på en eller annen finurlig måte å trekke frem det aller dårligste i relativt gode skuespillere. Det virker mest som skuespillerne har tapt et veddemål, eller har sagt ja til å gjøre en tjeneste for en venn etter en lang natt på hardfylla, og er nå fanget i et amatørteaterhelvete.
Hvordan kan det ha seg at dette makkverket av en film har 2 oppfølgere og Dredd ikke har en eneste en??
#4
Bloodrayne
Denne filmen, ass. Så mye potensiale; kul lore, spennende fortelling om hevn og svik, interessante karakterer… Desverre ble den regissert av Uwe Boll. Ryktene skal ha det til at han leide inn gledespiker istedenfor skuespillere for å spare penger, og manuset de brukte var kun et grovt førsteutkast. Utifra det endelige resultatet å dømme velger jeg å tro at ryktene er sanne. Legg til latterlig dårlig kostymedesign, ræva replikker levert uten et fnugg av innlevelse, og to skuespillere (Kristianna Loken og Michael Madsen) som har like mye kjemi som Mia Farrow og Rock Hudson i Avalanche. Samleiet deres er like overbevisende som sexen i Ride to Hell.
Filmen har en score på 2,9 hos IMDB og det er nesten litt for snilt. Også denne aborten av en film har 2 oppfølgere og jeg har mistet all troen på menneskeheten.
#3
Street Fighter: The Legend of Chun-Li
Man kan si hva man vil om den første Street Fighter-filmen fra 1994, men den var i det minste campy og morsom. Legend of Chun-Li gjør den store feilen at den gjerne vil bli tatt seriøst. Det er en ordentlig film, må vite, som forteller «bakgrunnshistorien» til en av Street Fighters mest ikoniske karakterer. Den handler om hevn, og hvor langt man er villig til å gå for familie, om å gjøre det som er rett og beskytte de som er svake og alle sånne alvorlige ting.
Men hvordan kan man ta en film seriøst når den inneholder American Pie-Chris Klein som ja…gir oss denne Oscar-verdige presentasjonen:
Og denne fyren blir castet som Bison, og sier ting som «You see, your father has been the milk of my business. But even milk has an expiration date.»
Nei, vet du hva. Heldigvis varer den bare i ca 1,5 timer. Og er faktisk ikke regissert av Uwe Boll!
#2
Alone in the Dark
Hoi hoi hoi, her har Uwe greid å lure med seg Christian Slater og Stephen Dorff! Og har av en eller annen grunn bestemt seg for å putte Tara Reid i rollen som antropologen Aline Cedrac… Tara. Reid. Det gir omtrent like mye mening som å putte Mark Wahlberg i rollen som oppfinner i Transformers 4.
DU KAN IKKE BARE PUTTE BRILLER PÅ NOEN OG SÅ TRO AT DE ER I STAND TIL Å SPILLE DEN ROLLEN, UWE!!
Dette er kanskje den verste filmen Uwe har greid å spy ut av det kloakkhullet han kaller en munn. Plottet gir null mening, den er aldri skummel fordi det satset på action og gore fremfor psykologisk skrekk og to bokhyller fra IKEA har mer kjemi og nærvær enn Tara og gjengen. Man får mer ut av å se på kleine re-enactments av virkelige forbrytelser. Eller et skuespill skrevet og fremført av barnehagebarn.
#1
Legend of Zelda TV-serien
Dette er jo streng tatt ikke en film, men den er så absurd dårlig at den fortjener en plass på lista. Stryk det. Den fortjener førsteplassen på lista. Jeg og en kompis dro på en maratonvisning av denne serien, men måtte kaste inn håndkleet etter 8 episoder (av 13). Det var en overhengende fare for at jeg kom til å sette fyr på noe hvis jeg måtte høre Links klagende, nasale stemme si «Well, excuuuuse me, Princess» en gang til.
Stemmeskuespillet er hysterisk dårlig. Episodene er repetitive og følger en ekstremt simpel oppskrift: Gannon eller idiotlakeiene hans prøver å stjele The Triforce of Wisdom, som oppbevares i et tårn med masse vinduer og en ulåst dør. Noen ganger kidnappes Zelda for litt ekstra krydder. Link må redde dagen. Avsluttes som regel med at Link prøver å mase seg til et kyss, men blir avbrutt. Animasjonsstilen er, i mangel på bedre ord, stygg som fy. Og det er så mange småting som virkelig ikke henger på greip!
Hvorfor er Gannon så ubrukelig? Har kongen Alzheimers? Hva faen er greia med Spryte??