SÅ! Mosaic.
Du synes at livet ditt er altfor behagelig, og har hørt om hvordan bermen sliter seg fra lønning til lønning. Noe så langt fra din egen eksistens at det høres eksotisk og spennende ut.
Da er du svært så heldig. Krillbite Studio har nemlig lagd en eksistensiell krise-simulator forkledd som et eventyr-puzzler. Man bytter mellom seksjoner hvor hovedkarakteren kjenner på den uendelige kvernen som er arbeidslivet og selve arbeidslivet hans. For å fullføre en jobbdag må du klare unna en milepæl i en uendelig rekke av de, og jeg klarer ikke annet enn å bare… relatere.
Puslingen er grei nok dog. Skaff ressurser og skap en link fra bunnen av skjermen til toppen. Underveis får man tak i oppgraderinger som hjelper på, og alt i alt er det den biten av spillet jeg liker best. Det er ikke så mye at puslespillene er krevende, heller at de er avslappende og greie til å “sone ut med”. Lyddesignet her er også skikkelig bra, med blipper og blopper som kommer på rett tid og sted.
I eventyrbiten faller ting litt sammen for meg dog, dessverre. Krillbite har gjort en fantastisk jobb med å gjøre Mosaic til en dystopisk smugtitt inn i det kapitalistiske sluttspillet, men det gjør meg bare deprimert.
Store plakater informerer om at man burde jobbe hardere. Meldinger tikker inn fra jobb om at man kommer for seint et par ganger til får man sparken. Om man sjekker posten finner man bare regninger. Nettbanken er rødere enn meg på en elevkveld i ungdomsskolen. Og for hvert pitte lille lysglimt i hovedkarakterens liv er det et stort og stummende mørke som venter på å kvele det.
Moving on.
Om du som leser dette liker trippy opplevelser har du også en del snadder i vente. Pratende gullfisker, firkanta folk (nei, ikke såkalte “squares”), og digitale pussige beskjeder er blant det du kan glede deg til. Vanligvis er dette midt i blinken for meg. Men kombinert med den deprimerende settingen blir det litt mye..
Jeg respekterer innsatsen Krillbite har gjort og mengden arbeid de har lagt ned. Men når det er sagt klarer jeg ikke å nyte spillet. Det minner meg rett og slett for mye om livet “utenfor”. Likevel vil jeg anbefale Mosaic. Det er en ny vinkling med et par bra øyeblikk som kritiserer vår tendens til å bli for komfortable med status quo.
Bonus! Blip Blop!
En tilleggsbonus er spillet Blip Blop. For på mobilen kan man installere en del apper, Blip Blop blant de. Det er et enkelt “clicker”-spill, men dæven så fengende. Man kan spille det på hovedkarakterens mobil mens man pendler, i heisen, eller i senga mens man prokrastinerer. Og personlig så prokrastinerer jeg. Masse. (Denne teksten skriver jeg for eksempel i siste liten på en søndag før jeg burde få unna en del andre plikter.)
Ulempen er at de også har sluppet Blip Blop i den virkelige verden. Du kan laste det ned på Google Play eller i Apple sin Appstore. Men vær advart, for undertegnede har brukt en god del timer på det. Når du først starter å blippe er det vanskelig å ikke bloppe. For å gjøre alt verre er det også en del oppgraderingsmuligheter og bonuser som virkelig får serotoninen til å flyte.
Det var såpass ille en periode at jeg selv satt og spilte Blip Blop under pendling. Så hatten av til Krillbite her for at de har klart å bryte den fjerde veggen såpass! Faen ta dere.
