Studioet Zoink, som tidligere står bak indiehits som Fe og Flipping death, har kommet med nok et bidrag til samlingen smådystre men også koselige spill. Men har Lost in Random også en finurlig mekanikk som fenger? Det kan du vedde på!
Med dette vil jeg ønske deg velkommen til landet Random. Her rår tilfeldighetene, og innbyggerne er fordelt på seks forskjellige byer. Om du tror det er et sammentreff, at det ikke har noe som helst med en terning å gjøre så må du nok TENKE OM IGJEN! Fra Onecroft og Two-town, til Threedom, Fourburg, Fivetropolis og Sixtopia. Alle har sin plass i Random, noe den enerådende dronningen sørger for.
La oss rulle terningen og sette i gang!
Når et barn fyller tolv år i Random kommer dronningen på besøk, og alle barna av samme årskull må så rulle den magiske sorte terningen hennes for å se hvor de hører hjemme. Vi spiller som Even, hvis søster Odd (ja, det var rart for meg å spille dette spillet) har akkurat fylt tolv. De bor begge i Onecroft og selv om livet er tøft så har de det ikke så verst. Men når Odd må rulle terningen, og attpåtil får en sekser starter problemene. Hun blir bortført fra Onecroft og etter dronningens befaling må hun forberede seg på et liv i Sixtopia. Men det virker som at dronningen også har flere planer i ermet?
Ett år har gått, og Even klarer ikke legge fra seg tanken på søsteren sin. En skjebnesvanger kveld ser hun… noe. En ånd? Et spøkelse? Hun legger på sprang etter synet, og historien vår begynner for alvor. Etter hvert møter hun på en… levende terning? Uansett, Dicey heter den. Det viser seg at Even er en av de få gjenværende terningsmestrene . Dette betyr at hun er i stand til å bruke Dicey for å påvirke verdenen direkte, men også i kamp. Terningsmestrene ble heller ikke utryddet ved en tilfeldighet. De unike og fantastiske kreftene de er i stand til å bruke oppfattes som en trussel av dronningen. Følgelig har hun beordret sine lakeier til å jakte ned alle som kan bruke en terning, samt bestemt at alle terninger untatt hennes skal ødelegges!
Smågoth til mørke dager
Det som følger er et usedvanlig tristvakkert eventyr. Om du ser for deg Tim Burton blandet med Neil Gaiman kommer du ganske nært. Estetikken minner om et dukketeater hvor man kan se de grove sømmene i klærne. Stemningen er melankolsk og det skumle ukjente ligger alltid rundt hjørnet og lurer. Heldigvis, som i filmene deres, går det alltid bra når det har vært kjipt. Musikken følger temaet nær perfekt og det orkestrale lydsporet varierer med områdene man befinner seg i. Om man så befinner seg midt i et søskendrama om hvem av søsknene som drepte far deres eller på et sidespor hvor en forsker med splitter personlighet ønsker å bli kvitt sin kreative halvdel, er notene nær skreddersydd stemningen. Nå er jeg såklart preget av at jeg liker gotiske eventyr, men tro meg likevel.
Kamp, kortstokk, og krigsforbrytelser
Kampsystemet er noget spennende. Du har en kortstokk med forskjellige angrep, forsvarsteknikker, juks, våpen med mer. Når du har oppsamlet nok “terningjuice” kan du kaste terningen og antall øyne du får bestemmer hvor mange av kortene du kan sette i spill. Vanskelighetsgraden er akkurat passe. Selv om man kan påvirke oddsene ved å sette sammen kortstokken basert på hvilken spillestil man liker, gjør tilfeldighetene sitt. Hvilke kort du trekker og hvor mange øyne du får på terningkastet at kampene kan variere en del i hvordan de oppleves. Etter hvert som man får tak i bedre kort blir ting virkelig gøy dog! Jeg ser lett hvorfor dronningen er redd andre terningsmestere nå jeg som en liten unge kan teleportere gjennom robotsoldater og slenge de rett i bakken med en slegge som er større enn meg selv.
Mot slutten er jeg såpass sterk at det føles mindre som et bittelite opprør startet av en 11-år gammel jente, og mer som en rekke krigsforbrytelser i en pitte liten pakke. Robotene dør i en storm av kort og terningskast. Jo flere fiender dronningen kaster etter meg jo fortere får jeg tilbake energien min, og med Blink Attack gjør jeg skade mens jeg teleporterer meg gjennom hordene. Det er et blodbad (oljebad?). Det er klart at kun én ting er målet: Å drepe dronningen og frigjøre landet Random.
Til slutt…
Ellers kan Lost in Random by på sideoppdrag, en fantastisk illustrert oppsummering av landets historie man kan samle, flerfoldige kort for å forbedre kampstilen din, og mye sært karakterdesign. Jeg er oppriktig imponert over flere av Randoms innbyggere, da spesielt Mannie Dex (get it?) som tilbringer all sin tid som butikken sin hvor han selger kort til bortkomne barn.
Det er et spill som passer perfekt nå i høstmørket, gjerne om du liker Snicket, Burton og Gaiman. Jeg brukte en time eller to på å få teft på kampsystemet. Men jeg ser for meg at om du er vant med byttekortspill som Magic the Gathering og lignende så kommer det deg enklere for fote.
