I fjor kom vi oss bare til Årets spill Part Un, som ikke har noen video på YouTube grunnet tekniske problemer, og publiserte aldri Part Deux selv om vi lovet og korset på halsen og hele pakka. Så derfor lager vi en liten minikåring av spillåret 2023 FØRST og så kjører vi full stream snart…forhåpentligvis. For å være helt ærlig sliter vi litt med motivasjonen i vintermørket, og Baldur’s Gate 3 spiser opp alt vi har av fritid (gotta lay ’em all!).
Spillåret 2023 — Suzy Edition
Årets storspill
Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg er OBSESSED med dette spillet – nemlig motherfuckings Baldur’s Gate 3!
Det er lenge siden jeg har vært så oppslukt av et spill at jeg har kjørte 8-timers sessions flere dager på rad og begynt rett på en ny gjennomspilling rett etter å ha brukte over hundre timer på første gjennomspilling. Og det er føkkings couch co-op?! GAME OF THE DECADE!!!!!
Årets indiespill
Finnes det en Goodreads for spill? Jeg trenger en måte å holde styr på hva jeg har spilt, for jeg begynner å bli glemsom. All hjernekapasiteten min går med til BG3 lol.
Men et indiespill jeg har kost meg med i år er så klart Thirsty Suitors. Det er fargerikt, gøyalt, messy, skeivt som faen og stappfullt av spennende karakterer og kul musikk. <3
Årets spillrumpe
Det har vært mange gode kandidater i år, spesielt i Baldur’s Gate 3, men dronninga som stikker av med årets tittel er Diya fra Thirsty Suitors. KABLAAM!
Årets companion
SHOVEL! (fra BG3 obviously). Jeg hadde Shovel med i gjengen min i kanskje 10 minutter før hun ble knerta i en kamp med noen githyanki. Først en stund etterpå skjønte jeg at scrollen hennes bare kunne brukes en gang, og siden jeg spilte som fighter hadde jeg ikke lagret trylleformelen, men på det tidspunktet hadde vi brukt litt for mye tid til at det ga mening å gå tilbake til et tidligere lagringspunkt. RIP Shovel.
Men de 10 minuttene var hysterisk morsomme! Flere spill må ha schtøgge små gremlins som løper rundt og skriker «It’s fisting time!»
Årets ligg
Det ble mye ligging i BG3, det ble jo det. Hvert fall for min del. Odd har ikke hatt like mye flaks, men sånn er livet, haha.
Men årets opplevelse må desidert være å spille BG3 i sofasamarbeid og så ramle inn i et tandemligg med en mindflayer…
Ten out of tentacles!
Årets daddy
Som nevnt i fjorårets kåring holder det ikke å bare være en far(sfigur), man må også ha en viss sex appeal. Mannen som har dette i bøtte og spann er ingen ringere enn Bode Akuna fra Jedi: Survivor!
Ærlig talt så blir han bare heitere av alt forræderiet.
Årets gledelige nyhet
Bobby Kotick måtte endelig gå av! Bye Felicia! Don’t let the door hit ya, where the good Lord spilt ya!! Good riddance to bad rubbish!!!
Årets skuffelse
Rasismen og de anti-ukrainske holdningene i Atomic Heart, at You Know Who har blitt enda rikere takket være Hogwarts Legacy, til tross for å være en transfobisk drittkjerring, og at Starfield kanskje ikke levde helt opp til forventningene, I guess. Og jeg har vel aldri spilt så lite Destiny som jeg har i 2023.
Årets WTF
Til tross for at spillåret 2023 var et jævlig bra år for spill, gikk det jævlig dårlig for spillbransjen (ikke for CEOene og investorene så klart, de klarer seg alltid). Studioer ble lagt ned i hytt og gevær og omtrent 10 000 ansatte mistet jobben.
Spillåret 2023 — Kim Edition
Årets storspill #1
Er nærmest umulig å velge ett spill fra spillåret 2023 som blir årets spill. Så jeg tok utgangspunkt i hvem av dem jeg la mest timer i. ????
The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom er alt Breath of the Wild var, men skrudd opp til 11. Virkelig noe av det beste Nintendo noensinne har lagd. Hvordan skal dere toppe detta, Nintendo?
Årets storspill #2
For et filmatisk spill… En verdig oppfølger til både Marvel’s Spider-Man og Marvel’s Spider-Man: Miles Morales, og helt RÅ grafikk. Må sies at jeg fortsatt ikke har spilt ferdig, men elsker det så langt.
Gleder meg virkelig til å se hva Insomniac gjør med Wolverine, som vi forhåpentligvis får se noe av i løpet av 2024.
Andre bra spill i 2023: Baldur’s Gate 3, Alan Wake 2, Super Mario Bros. Wonder, Hi-Fi Rush, Octopath Traveler II, Forza Motorsport og sikkert andre jeg har glemt.
Årets skuffelse
Jesus H. Christ, Bethesda… Dere kan ikke bare reskinne Skyrim og flytte det ut i verdensrommet i det herrens år 2023…
Starfield er virkelig tiårets største blunder, og jeg orket faktisk ikke spille mer enn noen timer. Jeg regelrett kjedet meg. Livløse NPCer som alle stirrer på deg med sjelløse øyne mens de lirer av seg en robotisk setning. Yiiikes.
Årets spillrumpe
Omni-Man i Mortal Kombat 1. That’s all.
Årets daddy
Omni-Man i Mortal Kombat 1 (igjen). He can invade me any day.
Årets gledelige nyhet
Fikk bonus på dag-jobben?
Hadde ikke planer om å kjøpe ny PC i begynnelsen av 2024, men her er jeg. Den gamle fikk noen problemer, og begynte å bli litt gammel. Har religert gamlingen til å være serveren min, mens denne godklumpen nå koser seg på kontoret og blir brukt til både nettlesing, skriving, Discord og spill som absolutt ikke trenger et RTX 4070 Ti Super-grafikkort.
PS. Nå er jeg blakk igjen!
Specs:
CPU: Intel Core i7 12700k
RAM: 64 GB Kingston Beast Fury DDR 5 6000 MHz
GPU: Asus TUF RTX 4070 Ti Super OC White
Hovedkort: Asus Rog Strix Z790-F
Hoved-SSD: Samsung 990 Pro 1TB
PC-kasse: Fractal Design North Chalk
PSU: Fractal Design ION+ 2 Platinum 860 W
Årets film
Barbie-filmen 100 %. Storkoste meg gjennom hele. Jeg lo, jeg gråt. For en film!
Årets WTF
Hele opplegget med Hogwart’s Legacy.
Det mest irriterende og WTF med det hele er hvor utrolig mange, såkalte allierte som bare kastet fra seg sin støtte til transsamfunnet på grunn av et jævla spill… Snakk om å være god alliert til en marginalisert gruppe… Helt utrolig.
TRANS RIGHTS ARE HUMAN RIGHTS!
TRANSMENN ER MENN!
TRANSKVINNER ER KVINNER!
Spillåret 2023 — Odd Edition
Årets storspill
Det blir jaggu Baldur’s Gate 3 for meg og. Baldur’s Gate var ett av spillene som fulgte PCen som onkel fikk med hjem fra jobben (husker dere da PCer hadde medfølgende programvarepakker?) og jeg spilte det nærmest til døde.
Baldur’s Gate 3 er det første spillet på veldig lenge jeg faktisk har sittet og gledet meg til å spille mens jeg er på jobb. En fantastisk opplevelse og historie, gøy dialog, og et morsomt kampsystem gjør dette spillet en fryd.
Ja, det er janky as fuck – men når man har det så gøy mens man holder på bryr jeg meg ikke pokkern. Split-screen har det også!
Årets indiespill
Warhammer 40K: Boltgun stikker av med indie-prisen fra min side. En morsom liten Doom-like med heftig mye fanservice og brutal pacing. Gøy, men krevende – så spill det på PC med mus og tastatur om du ikke vil dø av håndkontroller-FPS-indusert frustrasjon. (Bokstavelig og i spillet)
Årets spillrumpe
Årets ræv for min del finner vi i Dead Rising. Ja, fuckers – jeg teller spill som jeg har spilt i år fordi det meste som kommer ut nå til dags er FOMO-møl så jeg har vendt tilbake til da spill var mer eller mindre kun det du fikk på disken. Ikke et season pass i syne!
Uansett. Frank West. He’s covered wars you know.
Spillåret 2023 — Kristian Edition
Cyberpunk 2077: Phantom Liberty
Dere vil finne at mitt bidrag er av den magre sorten for spillåret 2023. Jeg er sikker på at det er mye fra fjoråret som er bra, men i en heftig studiehverdag hvor alt jeg trengte var litt hjernedød moro mellom slagene, var det lite som fikk meg til å stoppe opp og slite av meg klærne i underkastelse. Foruten én lansering, og ingen er mer overrasket over det enn meg – all den tid jeg er bitter som en brudepike.
Internettets kollektive boksesekk fra før-pandemien, Cyberpunk 2077, fikk i september sin første utvidelse. Dere husker Cyberpunk 2077, ikke sant? Det etterlengtede rollespillet fra prestisjestudioet CD Projekt Red, som viste sin første trailer i 2013, ble lansert i 2020 og nådde de svimlende høydene av «mer eller mindre spillbart» i 2023? Nesten ett tiår senere – det er bra fartstid for en isbre.
Cyberpunk er ikke lite frekk som dukker opp her med en ny og smekker utvidelse tre år senere. Og nå skal liksom alt være greit? Fordi det har et redesignet levelingsystem som faktisk oppmuntrer til eksperimentering, våpen som smeller lik kontrollen min mot veggen, Idris Elba, et spionplott så sexy at jeg var på nippet til å søke etterretningsstilling som MI-operatør i Forsvaret, og glem for guds skyld ikke Idris Elba, så skal jeg liksom glemme alt? Ja, jeg får vel gjøre det, da.
Helt alvorlig så er Phantom Liberty et forbausende bra comeback for et spill som på sitt verste ikke taklet at spilleren gjorde krevende ting som å trykke på pause. Men samtidig er det også en påminner om at spillproduksjon – evig plassert midt i venn-diagrammet mellom kunst og vitenskap – må være bærekraftig, realistisk og helst ikke annonsert syv år før tida. For dersom jeg gikk ut og annonserte at om sju år kommer jeg til å ligge med noen, ville det enten vært å legge opp til forventninger som ikke kan innfris, eller en trussel.
