Dette er den første utgaven i en serie med artikler jeg håper å skrive, som jeg har valgt å kalle «Kims emuleringshjørne» (yiikes lame dawg). I denne utgaven skal vi ta for oss emulering av gamle PC-spill, program- og maskinvare med fokus på emulatoren PCem.

Emulering vs virtualisering

Det finnes mange måter å spille gamle PC-spill på din moderne PC. Den mest kjente av dem er nok DOSBox. DOSBox emulerer IBM-PCer og kjøres med et DOS-basert operativsystem, samt at den også emulerer grafikk- og lydkort. De fleste gamle spill man kjøper på nettsiden GOG.com kjører spillene via DOSBox. Ikke bare kan den kjøre gamle spill, men den kan også kjøre eldre programvare — til og med operativsystemet som Microsoft Windows 3.1.

Foruten emulering har man også virtualisering. Forskjellen på de to er at emulatorer prøver å faktisk emulere maskinvare ned til minste detalj, mens virtualisering bruker maskinvaren du har og lar deg, for eksempel, kjøre gammel programvare. Godt eksempel på dette er at Windows 10 fortsatt lar deg kjøre gammel Windows 95-programvare på en ny PC. Dette fungerer dog ikke alltid like bra.

Emulering gjort enkelt

Her har du en liten liste over forskjellige emulatorer du kan bruke til å spille PC-spill. Det finnes mange flere enn dette, men jeg har valgt ut de enkleste og mest kjente.

• DOSBox — Som nevnt over er det en flott emulator som lar deg spille de fleste eldre IBM-kompatible PC-spill. Egentlig litt komplisert å sette opp da det ikke er noe brukergrensesnitt for oppsettet. Du må redigere en config-fil i et tekstprogram. Derimot kan man laste ned «Frontends» som gir deg et brukergrensesnitt, som gjør det enklere å både konfigurere og starte spill.
• ScummVM — En PC-emulator lagd for å spille gamle Lucas Arts-spill som Monkey Island, Full Throttle, Manic Mansion og Sam & Max, og en drøss med andre spill. Veldig enkelt å sette opp, samt at det har et veldig bra brukergrensesnitt.
• PCem — Min desiderte favoritt. Langt fra enkel å bruke, men selve emuleringen er perfekt, og jeg skal fortelle deg hvorfor i neste avsnitt.

PCem – best of the best

PCem, i motsetning til DOSBox og ScummVM velger å emulere selve PCen. Når du starter programmet blir du møtt med et veldig enkelt lite vindu hvor du ved første oppstart må lage en PC. I galleriet under ser du hvordan det kan se ut om du har riktige ROM-filer. Du velger rett og slett hvilken PC du ønsker å bygge, hvilken BIOS den skal ha, CPU den får, hvor mye minne du ønsker å dytte i den, hvilken grafikkort den har, og selvfølgelig hvilke harddisker, floppydisker og CD-spiller du ønsker å bruke.

Om du har gjort alt riktig, blir du møtt med den fantastiske oppstarten av BIOS-en hvor den sjekker at minnet er OK, og vil selvfølgelig gi deg en DISK BOOT FAILURE fordi PC-en tross alt ikke har noe operativsystem (om du ikke brukte en harddisk med OS installert). Ikke glem å gå inn i BIOS og gjøre de konfigurasjoner som må til for at PC-en skal finne alt også.

PC-en jeg har lagd her er den første PC-en jeg noensinne kjøpte som konfirmant på midten av 90-tallet:

• Intel 486 DX2 66 Mhz
• 8 MB minne
• 420 MB harddisk
• VGA-grafikk
• 1,44 MB floppy drive
• En 4x CD-ROM
• Creative Sound Blaster 16 lydkort

På tide med et operativsystem!

Det er på dette stadiet man må installere et operativsystem. Det min gamle PC kjørte var Microsoft DOS 6.22. Ikke noe fancy Windows 3.1 her i gården! Det morsomme med PCem er at den tross alt emulerer PC-maskinvaren. Dette gjør at ting tar den tiden det tar. Ingen hurtiginstallasjon og en knapp å trykke på og vipps så er alt klart. Her må man bare smøre seg med tålmodighet, og selvfølgelig skifte floppydisker når installasjonen ber om det.

Om du har gjort alt riktig blir du møtt med en 1 til 1 emulering av DOS på en 486 DX2 66 Mhz med 8 MB minne. Dog fant den ikke CD-spilleren, så da må vi inn å redigere både CONFIG.SYS og AUTOEXEC.BAT. Bare ved å legge til noen linjer med info i disse to filene, fant PCen CD-spilleren helt fint. Ja, det var sånn vi gjorde det før Windows 95 introduserte Plug & Play (eller som vi kalte det Plug & Pray).

Neste steget blir å installere litt quality-of-life programvare for å gjøre DOS brukbar. En ting man måtte ha var «Microsoft MS-DOS 6.22 Supplemental Disk», og viktigst av alt i den pakka var MemMaker for å optimasliere bruken av de gigantiske 8 MB med minne PC-en tross alt har!

Så, kan denne PC-en kjøre DOOM? Og da snakker vi originale DOOM. For å teste det hadde vi noe som ble kalt shareware, rett og slett en demoutgave av DOOM. Husker jeg fikk denne av en kompis på to floppydisker med håndskrevet «DOOM DISK #1» og «DOOM DISK #2». Siden jeg ikke har en faktisk floppydisk lengre, så må vi ty til virtuelle floppydisk-images. Du kan laste ned disse fra Archive.org om du ønsker å prøve det selv.

Det kjører ikke smooth på PC-en, men det er nok fordi jeg kun har en 66 Mhz med 8 MB minne. Man kan alltids oppgradere PC-en, som man ville gjort, ved å sette inn mer minne, legge til bedre grafikkort, lydkort etc. Derimot er det noe med nostalgien ved å ha en helt midt-på-tre gammel IBM-PC å spille på.

Om man virkelig er ute etter den mest autentiske måten å spille gamle DOS-spill på, så funker DOSBox veldig bra, spesielt fordi PCem har en ganske bratt læringskurve. Om man virkelig skal leve seg tilbake til 90-tallet, så kan man jo alltids besøke eBay å kjøpe seg gamle PC-deler og bygge sin egen retro-PC. Dette har blitt veldig populært de siste årene og prisene kan variere veldig. Billig er det dog ikke. Uansett hva man velger, så er det utrolig moro å holde på med.