Bartefransene har tatt turen til Mummidalen for å se hva som er på ferde. Hvor har det blitt av Mummitrollet? Hvorfor er elva tørrlagt? Og hva er greia med Parkvakten?
Snusmumrikken – Melodien i Mummidalen er det nye spillet til Hyper Games. De har tidligere laget Mørkredd – spillet som stakk av med prisen for Årets spill på Spillprisen og Nordic Game Awards i 2020. Jeg digget Mørkredd og har så klart vokst opp med fortellingene til Tove Jansson, så forventningene var naturlig nok høye da Hyper Games kunngjorde at de skulle lage spill om selveste Snusmumrikken! Men har Snusmumrikken – Melodien i Mummidalen greid å leve opp til hypen?
Gentrifisering, fysj og fy!
I spillet inntar du rollen som Snusmumrikken og du har kommet tilbake til Mummidalen for å tilbringe sommeren med Mummitrollet og vennene hans. Men Mummitrollet møter deg ikke på den gamle brua som vanlig og ellers er det noe som ikke stemmer helt i den kjente og kjære dalen. Det viser seg at en karakter ved navn Parkvakten har begynt å gentrifisere Mummidalen – «forbedre» den ved å bygge en masse schtøgge parker som passes på av en gjeng med politikonstabler. Det er jo så klart ikke lov for riffraffen – altså plebeierne – å nyte disse parkene. Litt god gammeldags klassekamp og klassisk mann mot samfunn-tema der altså. Det viser seg også at Mummitrollet har blitt arrestert for å protestere mot regjeringens ødeleggelse av naturen – eh jeg mener Parkvaktens parkifisering av Mummidalen.
Det blir din jobb å føkke opp parkene og sette naturen, og Mummitrollet, fri. I tillegg må du hjelpe de andre innbyggerne i Mummidalen med ymse småoppgaver. Innimellom blir du utsatt for klassiske Mummidal-opplevelser som å bli jaget av Hufsa, roasted som faen av Lille My og håndtere de småkriminelle tendensene til Stinky.
Snusmumrikken sier ACAB
Så, lever Snusmumrikken – Melodien i Mummidalen opp til forventningene? Svaret er et rungende JA! Jeg og Oddrikken har storkost oss med dette spillet! Det er utrolig vakkert! Det føles ut som å være en del av en av illustrasjonene til Tove Jansson. Hyper Games har gjort en kjempejobb med å blåse liv i TJs elskede verden! Humoren er definitivt på plass. Musikken er nydelig og sangene til Sigur Ros setter tonen for den nostalgiske atmosfæren som preger hele spillet. Det er rett og slett jævlig trivelig (bortsett fra den lille traumatiserende biten som involverer Hufsa)! På mange måter minner Snusmumrikken om Concrete Genie, Fe, GRIS og The Artful Escape.
Og det er kort! Det kan spilles ferdig på et par kvelder. Noe som er sykt digg etter å ha brukt snart 250 timer i Baldur’s Gate 3 og ikke spilt noe annet. Bortsett fra Helldivers 2, da, men det krever også en del tid. Demokratiet sprer ikke seg selv, for å sirre sånn. HOORAH!
Det er også noe veldig forløsende med hele Fuck the police-holdninga til Snusmumrikken og det å rive ned skilt, ødelegge hekker og sprenge demninger. Det føles godt å være en grønnkledd, radikal treklemmer som driver med sivil ulydighet. Vi trenger flere sånne trivelige spill og flere rollemodeller som Snusmumrikken.
Anbefales!
