Skremmende godt!

Skremmende godt!

Nå når oktober snart er over, tenkte vi det ville være moro å dele våre favoritt skrekkspill! Dette skulle kanskje vært en artikkel som kom ut i begynnelsen av måneden, men siden dette er Spillbart er det jo logisk at vi er treg som faen. Så, sett deg ned i godstolen, skru av lyset, og les videre…

Om du tørr da..
👻
UuuuUuuu. Skummelt.

Suzanne
«Scream Queef»
Berget

Det er jul 2018. Jeg er hjemme i Lillesand og meg og mine søsken har funnet ut at vi vil spille et spill sammen. Vi har som tradisjon å se skrekkfilm på julaften etter at fossilene har lagt seg, så vi tenkte at det å spille et skrekkspill var en jævlig god ide. Valget falt på SOMA, et overlevelsesskrekkspill fra Frictional Games, da min bror er kjempefan av deres tidligere spill Penumbra og Amnesia. Dette til tross for at både jeg og min søster er helt forjævlig lettskremte og ikke orket mer enn en halvtime med Amnesia før vi ga opp. Vi tenkte at SOMA umulig kunne være like ille. Så feil kunne vi altså ta.

Det jeg husker best med SOMA er meg og mine søsken som sitter klint oppi hverandre foran en PC og må bytte på hvem som spiller fordi ingen av oss greier mer enn ti minutter av ganga. Vi er tre godt voksne mennesker som sitter med hendene foran øynene, klemmer på puter og er hverandres emosjonelle støttespillere mens vi trasker rundt på bunnen av Atlanterhavet og prøver å ikke dø. Det skrikes og hyles og utstøtes lyder som strengt tatt ikke kan beskrives med ord for hver nye skikkelse eller trussel vi støter på. Men vi fortsetter, i time etter time, fordi historien er så fordømt god! Fy fader, for en fortelling!! Det er sci-fi på høyt nivå komplett med vanskelige moralske dilemmaer og høypanna filosofiske diskusjoner om hva det vil si å være et menneske, å være i live og konseptet “virkeligheten”. Trangen til å finne ut av hva faen det er som egentlig foregår på den undersjøiske forskningsstasjonen PATHOS-II, er større enn frykten for Tingen som lusker rundt i korridorene. Og når vi endelig nøster opp i mysteriet, er alle nesten-hjerteinfarktene og inkontinensen verdt det.

Jeg vil ikke si så mye om selve handlingen i spillet, den må du nesten bare oppleve på egenhånd. Men viben, som kidza sier, er ekstermt klaustrofobisk, og du fylles sakte men sikkert med mer og mer eksistensiell frykt. Her er det ikke billige jump scares, men en skrekk som fester seg i ryggmargen og ikke gir slipp med det første. Du som karakter er enormt sårbar og ditt eneste forsvar mot monstrene under havet er å gjemme deg og håpe på det beste. Spill SOMA, det er et sant mareritt.

Fire andre fantastiske skrekkspill:

  • Dead Space
  • Doom 3
  • The Quarry
  • Grounded (teknisk sett ikke et skrekkspill, men jeg har aldri skreket så høyt av et spill i hele mitt liv

Det var faktisk en periode på slutten av 2000 hvor Electronic Arts virkelig la alle penga i nye banebrytende spill. Det var ikke bare FIFA, NHL og oppfølger etter oppfølger lengre. De kom ut med nye spillserier som Mirror’s Edge, Skate, Spore, Left 4 Dead og selvfølgelig Dead Space utviklet av fantastiske Visceral Games, som dessverre ble lagt ned i 2017.

Koselige necromorphs som en gang var mennesker, men nå er drapsmaskiner.

Det er syv spill i serien (snart åtte), men jeg har dog bare spilt trilogien, ikke mobilspillet og Wii-spillene. Av disse tre er Dead Space 2 favoritten. Oppfølgeren til Dead Space var ikke bare klaustrofobisk og full av skrekk, men en del action også. Den ga meg samme følelsen jeg hadde på 90-tallet når jeg spilte Resident Evil 2 på PlayStation for første gang. Et superinteressant univers, med en atomosfære man skal lete lenge etter. Det introduserte også en masse forbedringer fra det første spillet i serien, og selvfølgelig enda mere blod, innvoller og gørr.

Alt man gjør skjer uten at man blir dratt ut av spillet.

Det som virkelig gjorde denne spillserien unik, sammenlignet med andre skrekkspill på den tiden, var at brukergrensesnittet var en del av drakta du tok på deg i spillet. Den viste deg hvor mye helse og energi du hadde og når du åpnet menyen så er det Issac som åpner menyen som du så navigerer. Du blir aldri dratt ut av spillene, og alt er en del av verdenen du prøver å overleve i.

Nope... Nope. Nope. NOPE.

Kort fortalt får du Dead Space om du blander The Thing, Event Horizon og Resident Evil. Isaac Clarke er en ingeniør ombord gruveromskipet Ishimura. De finner noe de ikke burde, noe som gjør at folk som dør blir til necromorphs (The Thing-ish zombier) som eneste oppgave er å drepe alle andre. Han prøver å redde folk, yada yada yada, ting går til helvete. Spill det.

Fem andre fantastiske skrekkspill:

  • Resident Evil 2 (originalen)
  • Alien: Isolation
  • Until Dawn
  • Silent Hill 2
  • Outlast
For ikke å glemme at The Callisto Protocol kommer i desember. En spirituell oppfølger til Dead Space utviklet av mange av de samme folka bak Dead Space-serien. Spillet er visst så voldlig at CERO (Japans svar på PEGI) nekter å gi det en aldersgrense, som betyr at spillet er banlyst i Japan. Det har dog noen store sko å fylle, så jeg får krysser fingrene for at det lever opp til forventningen jeg har. Time will tell!
 

Kim
«Count Cockula»
Visnes

Odd
«Alfred Simpcock»
Svartaas

I den 6. konsollgenerasjonen gjemmer det seg en liten perle av et skrekkspill. Selv om det ble godt mottatt av både kritikere og spillere klarte det ikke selge nok til å virkelig gjøre et inntrykk. Eternal Darkness har fokus på psykologisk horror og Resident Evil-aktige puslespill til når man ikke slåss mot spillets fiender. Det som gjør spillet unikt er hvordan den psykologiske helsen spillefiguren din blir påvirket. Når du blir sett av fiender eller Jo lavere psykisk helse, jo mer sær blir verdenen rundt deg. Dette kan være ting som fluer som kravler på innsiden av TVen til at veggene blør blod. Kombinert med en historie som hopper mellom fire forskjellige hovedtråder er dette virkelig verd å holde et øye etter på Finn. Ellers så er det moralsk forsvarlig å emulere det, siden det tross alt er 20 år gammelt og ikke til salgs lengre.

red.anm. Odd klarte ikke skrive nok om Eternal Darkness, så han bestemte seg likegreit for å skrive om ett spill til.

Man kommer ikke unna å måtte nevne kremen av kroppen. Kongen av skrekk. Den iboende ondskap! Resident Evil-originalen er på alle måter et kjærlighetsbrev til b-skrekkfilmer. Så kårni som det går an og med en god dose vold, for ikke å snakke om gørr. Man kommer ikke unna det legendarisk dårlige stemmeskuespillet heller. Faktisk er det noe som gjør spillet 100% bedre!

Spillmekanisk er det litt utdatert, men fremdeles fullt mulig å nyte. Som enten Chris eller Jill må man unslippe Spencer-herregården og samtidig forsøke å avdekke hva i all pokker som egentlig foregår. Utforsk rommene, finn løsningene på de sære puslespillene, og nyt replikker som “That was too close. You were almost turned into a sandwich! You were almost a Jill sandwich.”

Fire andre fantastiske skrekkspill:

  • DCS World
  • Resident Evil 5 (Co-op og boulder punching)
  • Half-Life 2
  • Silent Hill

Du har hørt om beat em ups og shoot em ups. Kanskje du til og med har hørt om fuck em ups, men hva med bureaucracy em ups? Den sjangeren finnes ikke fordi jeg nettopp fant den på, men det er én måte å beskrive Lucas Popes spill. Være seg Republia Times, Papers Please eller Return of the Obra Dinn, de er fortellinger tilknyttet det mest grusomme av all menneskelig geskjeft. Papirarbeid.

Nooooo

Handelsskipet Obra Dinn forsvant sporløst for flere år siden, men en dag driver det plutselig i land. Utstyrt med skipstegningene, navneliste og tegninger av mannskapet, blir du sendt om bord for å finne ut hva som skjedde. Hvor ble det av alle sammen? Hva skjedde med dem og hvorfor har jeg en tidsreisende amulett i lomma? Så mange spørsmål.

It's my boom stick!

Det er derimot spørsmål du gjør unna, og som belønner overtenking og deduksjon. Du vil oppdage at bedragersyndromet forsvinner, og tenke at du kanskje kunne klart deg som åstedsteknikker likevel. Du ville derimot gitt opp etter fem minutter, fordi du glemte at du ikke har en tidsreisende amulett.

Nope... Nope. Nope. NOPE.

Return of the Obra Dinn er et spill så snedig plassert mellom sjangre at man kan dra det frem til både påske og Halloween. Like mye et ‘whodunnit’ som det er en skrekkfortelling. Dels om menneskets grenseløse ambisjoner, våre skjøre maktstrukturer og hvor mye det suger brokkballe å jobbe innen forsikring.

To andre fantastiske skrekkspill:

  • Alien: Isolation
  • Bloodborne

Kristian
«En Stiven King»
Ådnesen

NØKKELORD
Del den med venner og kjente!
Twitter
Telegram
LinkedIn
WhatsApp
Pinterest
Epost
Utskrift
Når vi først har deg her, hvorfor ikke lese en av våre andre artikler?